Dersom planene blir realisert, vil det innebære investeringer for flere titalls millioner, bekrefter Felix H. Tschudi overfor NTB. Han er imidlertid forsiktig med å love arbeidsplasser og ny drift.

– Dette er et prosjekt som vi utreder nå og vil ta endelig stilling til i løpet av noen måneder, sier Felix Tschudi, som er styreformann i Sydvaranger.

Kjempesilo

Et halvt år er gått siden Tschudi Shipping Group kjøpte restene av den statlige hjørnesteinsbedriften Sydvaranger fra Nordberg Eiendom. Det er snart elleve år siden gruvedriften ble nedlagt i Kirkenes. Nå vurderer Tschudi å ta i bruk det tidligere gruveselskapets enorme lagersiloer og utskipingsanlegg til mellomlagring av konsentrert jernmalm fra Kola.

– I fjellet bak her ligger en stor pelletssilo på 200.000 kubikkmeter og sju-åtte mindre lagringssiloer som har en kapasitet på nesten 400.000 kubikkmeter. Det gir et potensial for lagring av opp mot 1 million tonn konsentrert jernmalm, sier Felix Tschudi og peker på fjellrabben bak Sydvarangerkaia.

Isfri og dyp havn

Det er kapasitetsbegrensninger og is— og dybdeforhold i russiske havner i Nordvest-Russland som danner grunnlaget for den nye aktiviteten i Kirkenes.

– Murmansk har stor kapasitet, men må nedprioritere en del bulklaster til fordel for strategiske energi råvarer som kull, olje og gass. Vi mener at Kirkenes med sin dype, isfrie havn kan spille en komplementær rolle i forhold til de russiske havnene i området, sier Tshcudi til NTB.

Shuttletrafikk

Tanken er å frakte den foredlede malmen fra Kandalaksja på kvitehavskysten av Kolahalvøya til isfri havn i Kirkenes med mindre shuttlefartøy på 20.000-30.000 tonn. Bunn og isforholdene i Kvitsjøen gjør at shuttlebåtene må ha høyeste isklasse.

– Konsentratet er et lavprisprodukt med stor tyngde. Derfor må vi ha store volumer om det skal være regningssvarende å nå markeder som ligger i Kina eller Asia, sier Tschudi.

Mudrer opp havna

Det betyr i neste omgang at den 13-14 meter dype Sydvarangerkaia må mudres opp til å ta større båter. Tschudi ser for seg å øke dybden til 21 meter.

– Da kan vi håndtere skip på over 200.000 tonn mot 120.000 som er maksgrensen i dag, sier Felix Tschudi til NTB.

Han understreker at forretningsideen er basert på å bruke den eksisterende infrastrukturen fra gruvetida.

– Vi er nødt til å teste transportbånd og et utskipingsanlegg som ikke har vært i bruk de siste ti årene. Dersom anlegget lar seg bruke, regner vi med at oppgraderingen vil ta ett år. Vi må også bygge et nytt anlegg for mottak av konsentrat, sier Felix Tschudi.