Dørum har skrevet brev om dette til kulturminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF), og støtter dermed et initiativ fra Stiftinga Audun Hugleikson Sogespel i Jølster.

"Vi meiner at dette lovverket er av ein så historisk viktig karakter at det er ei av dei største historiske skattane landet har. Difor bør den oppbevarast i Noreg", skriver lederen for Stiftinga Audun Hugleikson Sogespel, Anne Cecilie Kapstad, i et brev til justisminister Dørum.

Vanskelig prosjekt

Svarbrevet er meget positivt, og i brevet til kulturminister Valgerd Svarstad Haugland skriver Dørum slik:

— Jeg er enig med henne i at vi bør søke å få originalen tilbakeført til Norge. Det samme bør i tilfelle gjelde for Magnus Lagabøters bylov og Hirdskråen. Jeg ber derfor om at Kultur- og kirkedepartementet i samråd med Utenriksdepartementet vurderer hvordan en best kan gå fram for å få det til.

"Hirdskråen", som Dørum vil ha hjem til Norge, er en samling lover som gjaldt for hirden til norske konger i sagatiden.

Opplysninger NTB har fått i Riksarkivet, tyder på at det er et vanskelig, eller et helt umulig prosjekt Anne Cecilie Kapstad og Odd Einar Dørum har satt i gang.

En sensasjon

-Det vil være en sensasjon hvis det skulle dukke opp en original av Magnus Lagabøters landslov, sier avdelingsarkivar Tor Ulset i Riksarkivet til NTB.

Han opplyser at det ikke eksisterer noen kjent original fra 1278 av denne lovsamlingen. Men det finnes flere gamle håndskrifter på pergament, med avskrifter av større eller mindre deler av Magnus Lagabøters landslov. De eldste avskriftene er fra 1300-tallet og finnes på Det Kongelige Bibliotek og Det Arnamagnæanske Institut i København.

Også i Norge finnes mange håndskrifter med fragmenter av landsloven. I en trykt utgave fra 1848 er denne lovsamlingen på cirka 170 boksider. Riksarkivar John Herstad har liten tro på at Danmark vil utlevere håndskrifter av de gamle lovene. Han regner med at Norge har fått det som er mulig å få.

— Riksarkivaren kommer ikke til å ta opp dette, sier John Herstad.

Arkivsaken

Utlevering av gamle norske dokumenter fra danske arkiver har vært et stridstema siden tidlig på 1800-tallet. Arkivsaken er et eget kapittel i norgeshistorien etter 1814.

En del dokumenter ble utlevert allerede på 1800-tallet. En konvensjon fra 1851 inneholder en erklæring om at Norges "ansees at have modtaget alt, hvad det ifølge tractater eller af nogensomhelst anden grund kunde fordre fra danske arkiver eller samlinger".

Likevel har Norge fått utlevert gamle dokumenter fra Danmark også etter den tid, blant annet en del diplomer eller brev om kjøp og salg av norsk jordeiendom. Island har oppnådd mer på dette området enn det norske regjeringer har klart å få til i løpet av snart 200 år. Her ligger en utfordring for Odd Einar Dørum og Valgerd Svarstad Haugland.

(NTB)