Samtidig ligger Datatilsynet i heftig strid med Politidirektoratet som ikke har fulgt opp pålegg i en sak om nye, norske elektroniske pass med biometriske kjennetegn.

Datatilsynet har bedt justisminister Knut Storberget sørge for at direktoratet følger opp påleggene. Det levnes liten tvil om årsaken:

«Datatilsynet ønsker i det lengste å unngå en sanksjonering av landets øverste politimyndighet».

Politiet kan bli anmeldt Avdelingsdirektør Leif T. Aanonsen sier det neste steget er anmeldelse og tvangsmulkt. Men tilsynet betrakter det som unaturlig å gå til et slikt skritt overfor politimyndighetene.

– Det ser imidlertid ikke ut til at Justisdepartementet har funnet det nødvendig å gripe inn. Vi beklager at Politidirektoratet ikke har fulgt opp vårt pålegg, og vi er bekymret for hvordan en ytterligere utvidelse av informasjonen i passene vil bli håndtert, sier Aanonsen.

Innføres fra 2009 De elektroniske passene Norge har innført inneholder passnummer, fødselsnummer og et høyoppløselig elektronisk foto av innehaveren. Fingeravtrykk kan lagres i de samme mikrobrikkene som allerede er i bruk. Politimyndighetene forbereder innføring av biometriske pass med fingeravtrykk fra 2009. Utplassering av slikt utstyr i politidistriktene vil starte i 2008, ifølge Justisdepartementet.

Datatilsynet har advart mot de nye passene fordi myndighetene ikke har tilfredsstillende sikkerhetssystemer mot misbruk. Dataene kan ved hjelp av enkelt teknisk utstyr avleses av uvedkommende. Frykten er at profesjonelle aktører kan misbruke de biometriske dataene, og gjøre identitetstyveri enklere enn det allerede er. Mikrobrikkene kan leses av på avstand, uten at passinnehaveren er klar over det. En slik skanner koster ikke stort mer enn 1000 kroner.

En moralsk og politisk sak EU har i lang tid arbeidet med regelverket og avgrensingen av hvem som må avgi såkalte biometriske data i nye pass.

EU har tidligere vedtatt at biometriske pass med fingeravtrykk skal innføres fra 2009. EU-kommisjonen har konkludert, og sier det er tekniske grunner til at grensen settes for barn på seks år.

Menneskerettighetsaktivist og redaktør for det britiske tidsskriftet Statewatch, Tony Bunyan, skriver i et nyhetsbrev at «det å ta fingeravtrykk fra alle barn fra seks år og oppover er høyst problematisk, og i første rekke et moralsk og politisk spørsmål – ikke et teknisk».

Unntak er ikke mulig Kommisjonen hevder det er juridiske og sikkerhetsmessige grunner til at man ikke bør åpne for nasjonale unntak fra regelverket. Kommisjonens viktigste begrunnelse for å innføre fingeravtrykk for barn er å hindre menneskesmugling og misbruk av barn.

Regelverket må godkjennes i Europa-Parlamentet før det trer i kraft i form av en regulering. Tony Bunyan håper at parlamentet ikke godkjenner kommisjonens forslag. Blir forordningen vedtatt, vil den gjelde i hele Schengen-området 20 dager etter at det er endelig vedtatt og publisert.

Fred Ivar Utsi Klemetsen (ARKIV)