– Både jeg, mine nærmeste og Norge trengte tid på å fordøye saken. Det er så mange følelser knyttet til den. Jeg er dømt på følelser – ikke på bevis, sier Kristiansen til Dagbladet, som svar på hvorfor han har ventet i så mange år med å be om gjenopptakelse av saken.

Det er første gang Kristiansen uttaler seg til pressen etter han i 2001 ble dømt til voldtekt og overlagt drap på de to jentene Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand i 2000.

– Jeg håper på en rettferdig rettssak. Jeg mener at en ny vurdering av bevisene vil frikjenne meg, påstår Kristiansen overfor VG, og viser til at også Fritz Moen ble dømt av sin samtid.

Alltid nektet for drapene

Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring med ti års minstetid. Den tidligere bestekameraten Jan Helge Andersen ble dømt til 19 års fengsel i samme sak.

Andersen ble naglet til saken da hans DNA ble konstatert i et kjønnshår på stedet. Andersen valgte da å tilstå, men utpekte samtidig Kristiansen som hovedmannen bak voldtektene og drapene. Kristiansen har aldri innrømmet straffskyld, og det er heller ingen klare tekniske bevis som knytter ham til saken.

– Jeg skulle valgt en annen kamerat. Og jeg burde hatt bedre bistand i domstolene, sier Kristiansen til VG.

Nå har Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt levert inn begjæring til Kommisjonen for straffesaker om gjenåpning av saken.

Kristensen sier han er fornøyd med at han skal få det han kaller «profesjonell juridisk bistand».

– Advokat Klomsæt er som en bulldogg, og er svær i kjeften. Han fikk frifinnelse i «Birgitte-saken» og har bevist en manns uskyld i Bjugn-saken. Nå håper jeg det blir min tur, sier Kristiansen til Dagbladet.

Ble ikke gjenkjent

Kristiansen soner straffen på Ila landsfengsel i Bærum. Kristiansens foreldre og familie besøker ham så ofte de kan i fengselet. Han forteller at han allerede har vært sju ganger ute av fengsel på fremstillinger. To ganger har han vært i hjembyen Kristiansand. Han ble ikke gjenkjent av noen.

Om fengselslivet sier Kristiansen at den beste tiden er innlåsningen på kvelden, hvor han får fred til egne ting.

– Tankene synker inn og jeg senker skuldrene. Den er god, den innlåsningen, sier Kristiansen.

Han sier han ikke føler seg utsatt for hets fra de andre innsatte, og forteller at det bare har vært én episode hvor en fange spyttet på gulvet i cella hans.

– En enorm påkjenning

Kristiansens begjæring om gjenopptakelse vekker sterke reaksjoner blant de pårørende til de to jentene som ble drept i Baneheia.

– Jeg er en sterk motstander av at man i det hele tatt forsøker å få saken gjenopptatt. Saken har vært og er en enorm påkjenning for oss pårørende. At saken igjen blir aktualisert er en ytterligere stor belastning, sier Klara Sløgedal, moren til Lena, til Dagbladet.

– Sorgen og savnet etter Lena er fortsatt som et åpent sår. Etter mitt syn er det ikke tvil om at rett mann er dømt. Saken har tross alt vært behandlet av to rettsinstanser, sier Sløgedal.

Ada Sofie Austegard, moren Stine Sofie, ønsker ikke å kommentere saken.