• Uansvarlig bruk av oljepenger. Den beskjeden fikk daværende statsminister Kjell Magne Bondevik av eks-statsråd Victor D. Norman.

Situasjonen oppsto på et budsjettmøte i 2003. Norman truet med skriftlig protest til budsjettet.

Det gikk av og til hett for seg på regjeringskonferanser i den tidligere Bondevik II-regjeringen. Det kommer frem i den omfattende selvbiografien som Kjell Magne Bondevik presenterer i formiddag.

I boken skildrer Bondevik en episode der økonomiprofessor og daværende arbeids— og administrasjonsminister Victor D. Norman ble så irritert over manglende vilje til å kutte i budsjettet, at han truet med protokolltilførsel. Det betraktes som svært alvorlig dersom en statsråd gjør alvor av en slik trussel. Det er ensbetydende med at vedkommende ikke går god for det standpunktet flertallet i regjeringen inntar.

På en budsjettkonferanse der det reviderte nasjonalbudsjettet for 2003 sto på dagsordenen, syntes Norman det gikk for langt.

— Han reiste seg resolutt fra plassen sin, gikk frem til meg og leverte inn en protokolltilførsel om at budsjettbehandlingen var uansvarlig, skriver Bondevik, som forteller at han deretter selv leverte en lapp til Høyres leder Jan Petersen med følgende ordlyd: «Victors såkalte protokolltilførsel er jo i realiteten en avskjedssøknad». Petersen skal deretter ha anmodet Norman om å gi den status som en slags muntlig advarsel.

Oljepenger

Norman bekrefter historien:

— Det skjedde på den første dagen av en todagers budsjettkonferanse. Jeg sa: vi får se hva vi vedtar i morgen, før jeg trekker en endelig konklusjon. Heldigvis ble det strammet inn noe den andre dagen. Det var nødvendig å si ifra. Om det hadde noen effekt, vet jeg ikke, men budsjettet ble strammere, forteller han.

På spørsmål om det var KrF som fikk for mye til sine hjertesaker, eller om det var andre forhold han protesterte imot, svarer den tidligere rektoren ved Norges Handelshøyskole slik:

— Det var en generell manglende vilje til å kutte. Det var ikke spesielle poster, og bruken av oljepenger gikk litt for langt, sier han.

Ville gå av tidligere

I boken bekrefter også Bondevik det Norman selv sa da han gikk ut av regjeringen i mars 2004, nemlig at Norman hadde ønsket å gå av tidligere. Høsten 2003 stormet det omkring Normans bruk av offentlige midler til både middager og til et piano han hadde stående i tjenesteleiligheten sin.

Bondevik forteller at Norman allerede 17. november sa at han ville gå ut av regjeringen på grunn av alt bråket om representasjonsutgiftene, men at både Petersen og Bondevik rådet ham fra det, fordi det ville ødelegge mye for regjeringen, gi Hagen en «ufortjent seier» og gi inntrykk av at Norman ikke tålte presset.

— Jeg føyde til at vi eventuelt kunne komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med fremtidige regjeringsommøbleringer, som jeg da hadde tenkt meg i forbindelse med Kristelig Folkepartis ekstraordinære landsmøte 23. januar 2004, skriver Bondevik.

Indirekte røper Bondevik her at han da - i november 2003 - trodde Jon Lilletun og ikke Dagfinn Høybråten ville bli ny KrF-leder etter Valgerd Svarstad Haugland.

(Aftenposten/Bergens Tidende)

JAN M. LILLEBØ / arkiv