Festtaler, fagre løfter og store ord om satsing på forskning til tross. Nye tall viser at utviklingen går i stikk motsatt retning.

Det er forskningsstiftelsen NIFU-STEP som har regnet på hvor mye penger som går til forskning og utvikling, såkalt FoU. Resultatet er lite oppløftende for dem som mener dette er viktige satsingsområder i Norge.

Næringslivet svikter

Foreløpige tall viser at FoU-andelen av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2005 var på 1,5 prosent. Det er ned fra årene før. Faktisk har ikke en lavere andel av BNP gått til forskning og utdanning siden 1985.

Skal vi lete etter en forklaring på de siste årenes nedgang, er den å finne hos næringslivet. I den sektoren sank FoU-utgiftene merkbart fra 2003 til 2005. Universitets— og høyskolesektoren opplevde på sin side en realvekst.

Svakest på 20 år

Landets folkevalgte har flere ganger slått fast at målet er å bringe forskningsinnsatsen i Norge opp på tre prosent av BNP. I 1985 vedtok Stortinget at Norge burde investere like mye i forskning som gjennomsnittsnivået i OECD-landene.

I februar 2000 gjentok Stortinget sin ambisjon, nå med 2005 som tidsfrist

Så sent som i desember i fjor ble dette understreket av en enstemmig Kirke-, utdannings- og forskningskomité i Stortinget. Målet er imidlertid lenger unna enn noen gang de siste 20 årene.

«Vi ligger så langt bak våre naboer i de nordiske landene at det knapt er noen vits i å sammenlikne seg med dem. Sverige og Finland er blant de land i verden som har den høyeste FoU-andelen av BNP. I 2003 var Sveriges FoU-innsats i forhold til BNP hele 4,0 prosent, mens den var på 3,5 prosent i Finland, 3,0 prosent på Island og 2,5 prosent i Danmark. Også i forhold til OECD-landene ligger Norge under gjennomsnittet», skriver NIFU-STEP i en kommentar til tallene.