Hvor mye regnet det på 1940-tallet og 2000-tallet? Hvor ofte har det vært flom i Norge de siste hundre år? Hvor høyt står vannet i Numedalslågen under en 50-års flom?

Det er svar på slike spørsmål som har satt standard for dimensjonene og solidiiteten for norske veier, jernbane og vann— og kloakksystemer. I Oslo som i flomrammede Nedre Eiker, skriver Aftenposten.no.

Gammelt vær ubrukelig

Men ifølge forskningsjef Arne Watn ved SINTEF Byggforsk må Norge snarest mulig bort fra disse standardene. Fordi standardene følger retningslinjer som igjen er baserat på statistikk og historikk for vær og klima som ikke lenger er relevant.

— Når historikken ikke stemmer med fremtiden, holder ikke modeller basert på historikk lenger mål, sier Watn til Aftenposten.no.

Nettopp SINTEF Byggforsk er en nøkkelinstitusjon når Regjeringen, kommuner og etater som Vegvesenet og Jernbaneverket forsøker å brå-omstille seg til dagens, og morgendagens norske værsituasjon.

Nullføret som gir trøbbel

Mens Regjeringen ved Samferdselsdepartementet selv arbeider på en ny rapport om sårbarhet og risiko for norsk samferdsel, som skal være ferdig før jul, er Watns folk i gang med prosjektet «Klima 2050», der de igjen ser på konsekvenser for bygninger og infrastruktur.

— Vi vet ikke med sikkerhet hvordan været blir. Men vi vet at det blir betydelig større nedbørsmengder, de blir mer intense og mer konsentrerte. Videre blir det mildere og flere temperaturskifter rundt nullpunktet. Sammen med det typiske nordiske klimaet, med vær rundt null grader vinterstid, vil dette øke utfordringene med vann som hoper seg opp, fryser og smelter igjen. Noen av følgene er flom og økt risiko for jord og fjellskred, sier Watn.

— Dette er utgangspunktet for vurderingene vi har gjort. Vi har sett på konsekvenser for VA-anlegg, bygninger, veier, jernbane, flyplasser og havneanlegg, og studert Oslo og Trondheim spesielt. Det vi ser er at det infrastruktursystemet vi har i dag, som veier og anlegg for vann, ikke engang håndterer dagens værutfordringer.

Overvann i Oslo

— Altså, dagens system takler ikke engang dagens situasjon. For eksempel vil vi få store problemer med avløpsnettet i Oslo og Trondheim. Vi får overvann og tilbakeslag i avløpsnettet. Vi ser også at konsekvensene i urbane strøk er større enn på landet, der en oversvømmelse tross alt rammer færre personer og mindre materiell.

— At dagens system har et vedlikeholdsetterslep fører til skader selv med dagens nedbørsmengder. Nå må vi ta høyde for at vi får mer. Det krever ikke bare vedlikehold, men en betydelig oppgradering av infrastrukturen.

- Foreligger planene for en slik nødvendig oppgradering?

— Nei. Alle er nå klar over situasjonen. Men retningslinjene som følges for velikehold er ikke tilpasset fremtidens behov.

- Det betyr at vedlikehold og oppgradering som gjøres i dag følger gamle retningslinjer?

— Ja, i veldig stor grad. Systemene rustes opp til en standard de hadde da de var nye. Det samme gjelder oppgraderinger av stikkrenner, kulverter og avløp. De blir underdimensjonert i forhold til nedbørsmengdene vi vil få. Dette skjer fordi de gjeldende retningslinjene er basert på statistikk og historikk for vær og klima som vi har hatt, og som tar utgangspunkt i for eksempel 5, 10- og 50- års flom. Men når historikken ikke stemmer med fremtiden, holder ikke de modellene basert på historikk lenger mål, sier Watn.

291 tog ble innstilt

Gordana Petkovic i Vegvesenet har ledet et arbeid med å beskrive konsekvensene av et fortsatt klima som i 2011, da sprengkulde ble avløst av flom før snøsmeltingen kom i gang, for foreningen for europeiske veidirektører (CEDR).

— Det er helt avgjørende at vi nå klarer å flette inn hensynet til klimaendringer i alt vi gjør, ned til alle små hverdagsoppgaver. Dette er gjerne vanskeligere å få til enn å gjøre en komplisert endring i et regelverk, sa Petkovic til Aftenposten før jul i fjor.

291 tog ble i fjor innstilt som følge av flomskadene.

Vil koste milliarder

Å dimensjonere vei, bane og avløpsnett for morgendagens klima vil koste store summer. Banedirektør Per Magne Mathisen i Jernbaneverket har uttalt til Aftenposten at bare det å gjøre dagens norske jernbanenett i stand til å takle ekstremværet Norge har hatt eksempler på i år og i fjor, vil koste milliarder.