Få av oss, og færre enn tidligere, vet hvordan vi skal gå fram for å gi livreddende førstehjelp, viser en undersøkelse Synovate MMI har utført for Norsk Luftambulanse.

Ni av ti nordmenn sier de ønsker å hjelpe et livløst medmenneske, men bare en av ti kjenner til riktig framgangsmåte for hjerte-lungeredning.

Tre av ti nordmenn ville gitt førstehjelp som er til heller liten hjelp for en livløs pasient som ikke puster, framgår det av undersøkelsen.

Ny framgangsmåte

Første februar i fjor ble det innført nye retningslinjer for hvordan hjerte-lungeredning skal utføres.

Den viktigste forandringen er at rekkefølgen er endret for hva den enkelte skal gjøre.

30 brystkompresjoner, fire-fem cm dype og i en takt på 100 i minuttet, skal gjennomføres før det foretas to munn til munn-innblåsinger.

Sjeflege Sindre Mellesmo i stiftelsen Norsk Luftambulanse sier til NTB at erfaringer og undersøkelser klart viser at resultatene blir best når tingene gjøres slik det anbefales i de nye retningslinjene.

– Den gamle metoden var ikke farligere for pasienten, men mange lekfolk synes det er lettere å begynne med brystkompresjoner enn munn-til munn innblåsinger, sier han.

Endringene er internasjonalt vedtatt og innført i hele verden.

Bekymret

Hvert år får 5.000 mennesker hjertestans utenfor sykehus i Norge. Om lag fem prosent av disse overlever, ifølge Mellesmo.

– Antallet som overlever kan dobles, til og med tredobles, hvis de rammede får rask og riktig hjerte-lungeredning, sier han.

Mellesmo er bekymret over at stadig færre synes villige til å bruke tid på å lære seg hjerte-lungeredning.

– Det er viktig å vedlikeholde kunnskapen om hvordan førstehjelp skal utføres. Derfor må det øves mer, sier sjeflegen til NTB.

Både skolen og arbeidsplassene kan gjøre mer for å lære folk førstehjelp, mener han.

– En investering

Mellesmo mener særlig organisasjonene i landbruket burde interessere seg for temaet fordi det skjer mange ulykker i landbruket, og fordi avstanden til profesjonell hjelp i distriktene ofte kan være stor. Derfor er det viktig at kunnskaper om førstehjelp er gode i landbruket, påpeker han.

– Å lære seg hjerte-lungeredning er en investering i å redde liv om noe skulle skje med en du tilfeldigvis møter, med en kollega eller med en i familien. Tenk om alle de som vil hjelpe også kan hjelpe. Hvor mange liv kunne vi ikke ha reddet da, sier sjeflege Sindre Mellesmo.

Disse vil nok kunne sin førstehjelp om uhellet skulle være ute. Ambulansesjåfør Roald Jønsson holder kurs om førstehjelp i Våkleivbrotet barnehage.