Hun sto i retten og fortalte om å måtte rydde ut av sin egen datter leilighet. Hanne Ekroll Løvlie var en av de åtte som døde av bomben i Regjeringskvartalet.

— Hanne var statsviter ... jeg har vanskelig for å si var, jeg, begynte Kirsti Løvlie.

«Hun var så nær bomben»

Hennes ord om datteren og familien rørte en hel rettssal. Både journalister og pårørende gråt åpenlyst. Også dommer Wenche E. Arntzen så tydelig preget ut.

— Å gå inn døren her i tinghuset, med sterkt bevæpnet politi, det var nesten så jeg ikke skulle klare det. Men jeg fikk en slags ro her. Her skal jeg være, tenkte jeg. Det har jeg klart, sier Kirsti Løvlie.

Hun sier hun gruet seg. Rettssaken fremsto som et fjell langt fremme.

Bomben eksploderte fredag 22. juli. Først søndag fikk familien vite noenlunde sikkert at Hanne var blant de døde.

— Søndag ettermiddag kom statsråden og departementsråden hjem. Setningen som har brent seg inn fra dem er «hun var så nær bomben».

Har fått et gravsted

Torsdagen uken etterpå kom den endelige bekreftelsen. Løvlie sier hun ble glad for den.

— Da sa presten at Hanne var identifisert. Det var nesten en lettelse. Vi gikk i en en boble, det var absurd. Vi hadde tenkt det verste. At de hadde funnet Hannes kropp var nesten en god beskjed. Vi kunne begrave Hanne, sier moren.

— Utover høsten begynte jeg å jobbe. Vi måtte gjøre ting som er helt absurde for foreldre. Du skal slippe å rydde ut leiligheten til et barn. Å hogge et barns navn inn i en steinblokk, er ille. Men vi er fornøyde. Vi har fått et gravsted, sier moren.

Spontan applaus

Hennes ord om datteren utløste en spontan klappsalve i rettssal 250. Det har skjedd bare en gang før, da en pårørende kastet en sko mot Breivik.

Moren forteller at hun bestemte seg for å følge rettssaken. At hun skyldte datteren det. Og at hun føler at rettssaken har vært en rettsstat verdig, inkludert at gjerningsmannen har fått komme til orde.

— Men nå tenker jeg at det er nok. Når vi er ferdig med denne rettssaken, da bør vi slippe å høre noe mer fra denne mannen, vi som er så sterkt berørt, sier Løvlie.