— Som healer formidler jeg universell energi (reiki) til klienten slik at naturlige livsprosesser blir startet, noe som igjen vil helbrede eller forbygge sykdommer, forklarer Sverre Buer. Dette gjør han ved å holde hendene på eller like over pasienten.

Selve begrepet alternativ behandling er ikke lett å definere, og bredden av behandlingstilbud er både stor og uoversiktlig.Aftenposten vil i en artikkelserie se på utbredelsen av alternativ behandling og alternativ medisin i Norge, og hva som egentlig gjøres av forskning på alternativ behandling. Det statlige ansvaret ligger hos Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet I Tromsø.

Stabil pengebruk

Omfanget er stort, og brukerne er mange. De siste tilgjengelige tall er hentet fra en undersøkelse i2012 gjort av NAFKAM og viser at nordmenn brukte 4,7 milliarder kroner på alternativ behandling, alternative selvhjelpsteknikker og kjøp av urter og naturlegemidler.

I beløpet inkluderer NAFKAM 3,8 milliarder til besøk hos alternativ behandler, 380 millioner til alternative selvhjelpsteknikker som yoga og tai chi og 600 millioner til bruk av urter og naturmidler. Mange går til massasje, færre til homeopat (se grafikk nederst på siden). 45,3 prosent av Norges befolkning oppgir å ha oppsøkt alternativ behandler det siste året.

At det ikke stilles krav til medisinsk kompetanse for å utføre alternativ behandling av syke mennesker mot betaling, kan du lese mer om å neste side.

NAFKAMS direktør, professor dr.med. Vinjar Fønnebø, forteller at tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2008 viser svært lik pengebruk som det NAFKAM fant i 2012:

— Kostnadene ser ut til å ha vært stabile de siste årene, noe som også stemmer med NAFKAMs andre undersøkelser av bruk av alternativ behandling blant nordmenn, sier han.

Velger alternativt i tillegg

Nordmenn kan regne med å bli blant verdens eldste, vi er friskere og lever lenger enn våre forfedre - og vi er storforbrukere av helsetjenester. De fleste som oppsøker alternative metoder som for eksempel akupunktur, Rosenterapi eller homeopati, gjør det ikke som et alternativ til å oppsøke fastlegen. De gjør det i tillegg. Man vet en del om hvem brukerne er, og kvinner er i flertall.

«Brukerne av alternativ behandling lever sunnere enn befolkningen for øvrig, de røyker mindre, spiser mer frukt og grønt og mosjonerer mer enn andre», skriver fysiologiprofessor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo i boken Snåsakoden. En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin.

Og videre: «Det var for meg overraskende at den alternative bruker har bedre utdannelse, tjener mer, lever sunnere, og altså også er større bruker av spesialiserte skolemedisinske tjenester, som de til og med har ganske stor tillit til».

Mener pasientene lures

Gundersen mener sårbare pasienter lures til å bruke penger på useriøse behandlingsmetoder.

— Jeg tror på kunnskap, og for meg representerer mange av de alternative påstandene en ikke-kunnskap, sier Gundersen. I boken beskriver han vitenskapelige grunnmetoder som kan hjelpe oss til å stille kritiske spørsmål og foreta gode valg.

Og for å forstå hvorfor vitenskapelig forskning på medisinsk behandling må skje på bestemte måter for å være kunnskapsproduserende, må man også forstå fenomenet placebo. Språklig baserer det seg på det latinske ordet placere, som betyr å behage. I den bøyde formen placebo betyr det «jeg kommer til å behage».

For placebo beskriver det fenomenet at nesten all medisinsk behandling, hvor virkningsløs den enn måtte være, får pasienten til å føle seg bedre. Den virker ikke mot sykdommen, men den behager. I noen tilfeller gir den også objektive målbare endringer i kroppens biologi. Den psykiske forventningen av å få medisinen virker på de biologiske systemene i kroppen.

Mener legene må lære å ta seg tid

Lege Anders Danielsen Lie mener det er mange forståelige grunner til at nordmenn bruker 3,8 milliarder kroner på alternativ behandling selv om man ikke kan dokumentere effekten. Han poengterer at medisin er et skjørt fag, vitenskapelig sett, med store metodeproblemer på alle nivåer.

— Programmer av typen Hjernevask og Folkeopplysningen er nok et utslag av «hard science»-bølgen i akademia og populærvitenskap, men som en god kirurg sa til meg: «Å være lege er å ta avgjørelser på sviktende grunnlag». Vi er lært opp i en hard, naturvitenskapelig tradisjon, men når du begynner å praktisere, kommer du ut i en hengemyr av diffuse problemstillinger og manglende fasitsvar.

Om hovedårsaken til at så mange trekkes mot alternative behandlingsmetoder, sier han:

— Fordi mange pasienter føler seg oversett og misforstått av leger med dårlig tid. Veldig mange har sammensatte plager som det ikke finnes god behandling for. Derfor er det et marked for behandlere som tar seg god tid, får pasienten til å føle seg sett og er flinke til å få mest mulig ut av placeboeffekten, sier Danielsen Lie.

- Hva kan skolemedisinere lære av alternativ-behandlerne?

— Jeg tror vi ofte kan lære å gjøre noe for pasientene uten å ha en konkret, virksom behandling. Nøkkelord er tid og god kommunikasjon. Det høres veldig banalt ut, men det finnes forskning som tyder på at både allmennleger og spesialister kan få mer ut av sin praksis ved å bli mer bevisste på dette. I en god del tilfeller vil det være en bedre løsning enn medikamenter.

- Du har selv stilt spørsmål ved om alternativ medisin kan være et supplement i behandlingen av banaliteter ingen lege har noen kur for?Hva mener du?

— For meg er det ikke noe stort problem om folk vil bruke penger på udokumentert behandling for symptomer og plager jeg som lege ikke har noe særlig å tilby for - annet enn grundig og tilstrekkelig diagnostikk, trøst og veiledning. Men jeg mener at pasienter i prinsippet bør få kvalitetssikret informasjon om hvorvidt den behandlingen de betaler for, har dokumentert effekt eller ikke.

- Bør skolemedisinen inkludere mer alternativ medisin?

— For meg er alternativ medisin pr. definisjon udokumentert medisin. Derfor synes jeg ikke det er noe poeng å inkludere alternativ medisin i tradisjonell medisin, sier Danielsen Lie.

Han mener alternativbølgen er et opprør mot hvordan mange opplever å bli møtt som menneske og har skrevet flere innlegg om dette i Aftenposten.

- Hvordan bør legene møte dette?

— Argumentet for at alternativ medisin virker er jo ofte at «det funker for meg». Medisinsk kunnskap forskes frem på gruppenivå, og det er ofte utfordrende å benytte denne kunnskapen i møte med enkeltpasienten. Mange mennesker føler at vi leger ikke ser dem som unike individer. Det må vi bare jobbe med, samtidig som vi må fortsette å gi den behandlingen som har best dokumentert effekt.

- Hvorfor er skolemedisinen så akterutseilt i placebomarkedet?

— I skolemedisinen er vi mest opptatt av det som virker BEDRE enn placebo. All behandling har placeboeffekt. Men jeg tror vi leger kan lære oss å bli flinkere til å gi pasienter en bedre opplevelse når de møter oss. Lindre, oppmuntre, mobilisere egne ressurser og stimulere til mestring. Det er vi ikke alltid så gode til, selv om vi vet mye om helse, sykdom og medisinsk behandling, sier lege Anders Danielsen Lie.

Kilder:

www.nifab.no

www.nafkam.no

www.uit.no

Kristian Gundersen: Snåsakoden, En kunnskapsbasert guide til alternative medisin, Aschehoug, 2013

Gunnar R. Tjomlid: Placebodefekten, Hvorfor alternativ behandling virker som det virker, Humanist Forlag, 2013

Aftenpostens tekstarkiv

www.legeforeningen.no