Det skraper intenst i asfalten i det Ole Martin Ødegaard drar en gammel TV bak seg på den overfylte avfallsstasjonen på Elkjøp i Åsane. Rundt ham står et hopetall av kasserte hvitevarer og et tyvetall TV-er stablet. Lyden av vaskemaskiner som knuses i det de treffer bunnen av containeren skjærer i ørene.

— Vi har ingen peiling på om ting funker eller ikke. Vi tester det ikke før vi sender det fra oss, sier Ole Martin Ødegaard i det han kaster enda et apparat på fjellet av dumpete TV-er bak seg.

Elkjøp og Ødegaard er ikke alene om å samle inn elektronisk avfall. Etter at alle kommuner og elektronikkforhandlere i 1999 fikk pålegg om å samle inn elektronisk avfall, har tallet for innsamlet elektronikk skutt i været.

**Les også:

— Utskifting nødvendig for miljøet**

Avfallsvekst

Mens vi i 1999 samlet inn 12.247 tonn elektrisk og elektronisk avfall, er det samme tallet ni år senere 148.000 tonn.

  • Tendensen de siste årene har vært en formidabel salgsvekst. Årlig kjøper vi ti millioner elektroniske produkter, og vi samler inn tilsvarende mengde skrot. Det hele henger i hop med hvor mye vi selger, sier administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Synnøve Bjørke.

På avfallsstasjonen i Åsane opplever de det samme. Det samles inn mer elektronisk avfall enn tidligere, og fra 2008 til 2009 økte Elkjøp alene den totale innsamlingen med 25 prosent.

— Alt dette er kommet bare i løpet av helgen, sier Ødegaard og peker rundt på et tyvetall TV-apparater og et fjell av andre elektriske produkter.

  • Nå som det er januarsalg dumper gjerne kundene de gamle produktene før de kjøper nytt, forklarer Ødegaard.

Tilgjengelighet og kjøpekraft

I løpet av 2008 leverte hver nordmann 31,2 kilo elektronisk avfall. Ingen andre land i Europa har så høye tall. Mengden innsamlet avfall i Norge er syv ganger så høyt som kravet EU har til innsamling pr. person årlig. At det samles inn såpass mye mer i Norge skyldes både at ordningen er gratis og bedre utviklet enn i andre land.

  • Disse tallene viser at vi kaster mer elektronisk skrot enn tidligere, og vi dumper det samtidig oftere på rett sted. Før tippet vi gjerne gamle vaskemaskiner i sjøen, sier Synnøve Bjørke. I dag finnes det flere enn 2500 avfallsstasjoner i Norge, flere enn noe annet land i tall pr. innbygger.

— Det skal være enkelt for forbrukerne å bli kvitt skrotet, sier Bjørke før hun legger til.

  • I tillegg har også naturlig nok kjøpekraften mye å si. Med mer penger mellom hendene skifter folk ut produktene sine oftere, og det blir det igjen mer søppel av også, sier Bjørke som får støtte fra Klima- og forurensningsdirektoratet.
  • Dette viser at vi er storforbrukere av elektroniske produkter i forhold til resten av EU, sier rådgiver Ole Thomas Thommesen og trekker frem de gamle TV-ene som en årsak til den høye vektinnsamlingen.

— Når folk i dag kaster gamle TV-er og heller kjøper seg flatskjermer veier det som kastes ti ganger mer enn det nye, sier Thommesen.

Bare siden 2004 har det blitt solgt over 2,5 millioner flatskjermer i Norge.

TIL RESIRKULERING: I løpet av 2008 leverte hver nordmann 31,2 kilo elektronisk avfall
Helge Sunde