Vi har verdens høyeste toll på mat

- Tollsatsene forteller at Norge er blant de land i verden som beskytter jordbruket sitt mest, sier forsker Klaus Mittenzwei ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Norge troner alene på topp
WTO offentliggjør tallene i det forhandlingene spisser seg til om Doha-runden. Et av hovedkravene fra utviklingslandene og rike, matvareeksporterende land er at Norge, EU og andre land med høye tollsatser tar sin del av regningen gjennom kraftig reduksjon av importtollen. Doha-rundens hovedmål er at den skal være til beste for utviklingslandene. Derfor krever de adgang til og redusert beskyttelse av matvaremarkedene i verdens rike land.

Det er en utfordring for landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) og den rød-grønne regjeringen, siden Norge ganske enkelt er verdensmester i tollsatser. Det er ingen land som kan konkurrere mot oss i tollbeskyttelse av bønder og landbruksnæring. Heller ikke Norges allierte i WTO -de såkalte G 10-landene - er i nærheten av å ha så høye tollsatser på importert mat.

Norsk vilje til skjerming
Klaus Mittenzwei mener at de høye tollsatsene er et uttrykk for det norske samfunns vilje til å skjerme eget jordbruk.

- En kan også si at det viser at norske bønder har vært flinkere til å få bedre politiske rammebetingelser enn sine yrkesbrødre i land det er naturlig å sammenligne seg med - som EU og Sveits.

For alle landbruksvarer sett under ett, har Norge en gjennomsnittsstoll på 137,6 prosent. Andre rike, matvareimporterende land har en gjennomsnittlig toll helt nede i 30 prosent.

Ikke nok med det - ingen land har så mange matvarer med en tollsats på over 100 prosent. 42,5 prosent av alle matvarer har en tollsats over 100 prosent i Norge, mens tilsvarende tall for Sveits, Japan og EU er 17,8 prosent, 7 prosent og 0,9 prosent.

USA godtar kompromiss
WTO-forhandlingene kan nå skyte fart, etter at USA har akseptert et kompromissforslag, forutsatt at blant annet tollsatsene reduseres i den rike del av verden. Det gjelder særlig EU og G 10-landene.

Ifølge internasjonale nyhetsmeldinger har WTOs generalsekretær, Pascal Lamy, nylig uttalt at uenigheten om landbruksstøtte og tolltariffer for industrivarer kan bli løst i løpet av oktober. Han avventer imidlertid nye tilbud om kutt i tollsatsene for landbruksvarer fra EU, Japan, Sør-Korea, Norge og Sveits.

Kan bli krevende
Den ferske statistikken, som viser at ingen land har høyere tollsatser enn Norge, kan bidra til å tvinge den rød-grønne regjeringen til store innrømmelser.

- Norge kan få pekefingeren rettet mot seg. Utviklingslandene kan mene at Norge bør gå foran og tilby høye tollreduksjoner, sier Klaus Mittenzwei i NILF. Han legger imidlertid til at det for utviklingslandene vil være mye viktigere om EU og USA reduserer sin jordbruksstøtte.

EUs handelskommissær, Peter Mandelson, sa denne uken i New York at en ny WTO-avtale kan forhindre en global økonomisk krise i verden:

- I en tid da våre økonomier kan være i fare på grunn av turbulensen i de finansielle markedene, kan Doha-runden bidra til å forhindre proteksjonisme og økonomisk tilbakegang, sa han.

Mandelson hevdet at en avtale om industrivarer og tjenester kan ha en verdi opp mot 200 milliarder dollar for verdensøkonomien - «og det er et konservativt anslag», hevdet han.

Mandelson sa også at «vi nesten har en avtale om de sentrale spørsmålene» og la til:

- Alle i WTO må bidra helt til grensen av hva som er mulig. Det er ikke bare USA som må ta vanskelige avgjørelser.