– Vi klarer nesten ikke å produsere nok, selv om vi jobber hver eneste dag. Etterspørselen etter pølsene våre er utrolig stor, sier pølsemaker og eier Atle Svalland på Solheim kjøtt.

Svalland står ved en av maskinene i det vesle produksjonslokalet bak butikken på Danmarksplass. Den blekrosa pølsedeigen ligger i en diger ståltank som munner ut i et lite rør. Med vante fingre trer pølsemakeren tarmene inn på tuten og plutselig kommer pølsene fykende ut i en rasende fart.

– Her kjøres seks maskiner på 80 kilo pr. dag. Det er ikke så mye finanskrise blant kundene våre akkurat, smiler Svalland fornøyd.

16 millioner på 17. mai

Nordmenns synes å være umettelig på pølser. 17. mai i år klarte vi å få ned svimlende 16 millioner stykker. Det er i underkant av fire pølser pr. person.

– Pølser og kjøttdeig er det vi selger desidert mest av. Mai og sommeren er toppsesong på grunn av all grillingen, sier informasjonssjef Grethe Skundberg i Nortura. Denne giganten består av Gilde kjøtt og Prior.

Selv om kyllingpølsene og laksepølsene har fått prøve seg på markedet en stund, dominerer fremdeles kjøttpølsene fullstendig. Av 500 millioner årlige solgte Nortura-pølser inneholder 435 millioner av dem rødt kjøtt. Nortura er landets største kjøttprodusent med en markedsandel på over 60 prosent.

– Pølser er veldig anvendelig. Dessuten er de billige og gode på grillen. Men det viktigste må jo være at nordmenn liker pølser veldig godt, sier Skundberg.

Verre enn flytrafikk

Kjøttforbruket pr. nordmann har steget til himmels de siste årene. I 1990 ble det omsatt ca. 50 kilo kjøtt pr. innbygger i Norge. I 2006 hadde det økt til 75 kilo. Samtidig er kjøtt blant de mest ressurskrevende matvarene vi spiser. Ifølge en rapport fra FNs klimapanel står kjøttet for 20 prosent av de globale klimautslippene. Til sammenligning utgjør den internasjonale flytrafikken 2 prosent.

Teknologirådet fastslår at oksekjøtt kommer dårligst ut. Her er klimabelastningen størst. Svinekjøttet kommer på sjetteplass i beregningen.

– Hvis vi i stedet hadde spist kornet direkte, kunne vi trolig ha mettet ti ganger så mange mennesker. Derfor er det et viktig mål å redusere kjøttforbruket, sier stortingskandidat Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Kjøttfri dag i kommunen?

Båtstrand har tatt til orde for å innføre en vegetarmiddag i uken på kommunale kantiner og institusjoner. Så langt har responsen vært laber.

– Dette er ikke nok, men det kunne vært en begynnelse. Vi er nødt til å kutte uansett, sier Båtstrand som selv er vegetarianer.

En av grunnene til at storfekjøtt er mest skadelig for klimaet er at disse dyrene raper store mengder metangass.

Ifølge professor Odd Magne Harstad ved Universitet for miljø og biovitenskap på Ås er det likevel diskusjon om hvordan man regner ut klimagassutslippene.

– Slik vi regner det ut i dag tilsier produksjonen av storfekjøtt et høyt utslipp av klimagasser. Men hvis vi tar med balansen mellom karbonbinding og karbontap i jorden som brukes for å dyrke fôret endrer dette seg noe. Det er gunstigere å produsere gress til storfe enn å dyrke korn til kraftfôr for griser, sier han.

– Matkasting større trussel

Professoren mener det viktigste forbrukerne kan gjøre for å redusere klimautslippene, er å kaste mindre mat.

– Det er et tiltak som virkelig vil virke. Kasting av mat bør være det aller første stedet å begynne, sier Harstad.

På Solheim kjøtt er pølsemaker Atle Svalland i ferd med å ta en ladning ferdige pølser ut av ovnen etter røyking og koking. Han vil ikke uten videre være med på at pølsene er den store miljøsynderen.

– Hva er alternativet? Skal vi spise fisk hver eneste dag? Jeg tror all emballasjen er vel så ille som pølsene.

Skal vi spise fisk hver eneste dag? Bruk kommentarfeltet!

Rune Sævig