— Det er dyrt, men det er også dyrt å gå på treningssenter, sier ingeniør Peggy Bærøy. Etter jobb på Aker Stord svipper hun innom Senter for helse- og velvære for en avslappende treningsøkt hos bailineterapeut Inger Frøyland Haugland.

Fra en datastyrt simulator sendes impulsene som får Peggys magemuskulatur til å trekke seg sammen og stramme seg.

— Det er både trimmende og avslappende på samme tid, sier Bærøy fornøyd.

Inntullet i et varmt pledd, kan hun kose seg med et blad, mens maskinen tar seg av det hun selv omtaler som resultatet av en litt for god sommer og høst.

Julebord og bikinisesong

— Jeg merker når det er gode tider på verftet. Da går det godt her også, sier bailineterapeut Haugland.

Mens BT er på besøk er det full muskelaktivitet på alle fem benkene i salongen.

Haugland startet for åtte år siden og driver i dag en av 53 bailinesalonger i Norge. Hver uke har hun mellom 60 og 120 kunder.

Kvinner fra 25 år og oppover finner veien til salongen, og det er ikke bare figuren Haugland kan hjelpe dem med. Behandling skal også være smertelindrende og godt for dårlige rygger.

— Det er sesongbetont. Kvinnene våkner når det nærmer seg julebordstid eller bikinisesong, smiler Haugland.

Hun merker godt at kvinner i dag prioriterer egen skjønnhet og velvære.

Skjønnhet koster milliarder

Omsetningen innen frisering og annen skjønnhetspleie går bare én vei. Opp.

Fra 1998 til 2002 økte omsetningen med over 37 prosent i Norge. Totalt digget vi oss selv for 4,7 milliarder kroner her på berget i fjor.

Bare i mars og april i år fjonget nordmenn seg for 778 millioner kroner. Det er en økning på én prosent fra samme periode i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er bare Oslo og Akershus som kan skilte med et større forbruk på frisering og skjønnhetspleie enn det hordalendingene brukte i 2001. I vestlandsfylket ble det klippet og stylet for over 435 millioner kroner. Rogalendingene er litt mindre forfengelige. De brukte 409 millioner kroner, mens innbyggere i Sogn og Fjordane er desidert minst skjønnhetsfiksert her vest. De plasserer seg nest nederst med et totalt forbruk på 88 millioner kroner. Bare finnmarkingene er mindre forfengelige.

Mer hvite penger

Nye bedrifter som setter skjønnhet og velvære i fokus sysselsetter stadig flere. Fra 2000 til 2001 ble det startet 586 bedrifter i Norge som driver med frisering og skjønnhetspleie. Totalt kunne nordmenn flotte seg hos 13.776 slike bedrifter i 2001.

I Hordaland var det 540 bedrifter i 2001, mens Rogaland hadde 596. Det er økning på henholdsvis 15 og 25 bedrifter. Tallet på sysselsatte stiger også, noe Frisørenes fagforening merker godt.

I mars 2001 ble de en landsdekkende organisasjon og økte medlemstallet fra 500 til 1000. Leder Irene Sørensen tror økt omsetning innen frisering og skjønnhetspleie har flere grunner.

— Først og fremst er frisører nå flinkere til å ta seg betalt for det håndverksfag de utfører. For det andre er det mer hvite penger i næringen i dag enn tidligere.

En halvtime med muskelstimulering går snart mot slutten for Peggy Bærøy. Hun har gått i fem år til bailinebehandling og er en av stamkundene hos Inger Frøyland Haugland på Leirvik. Hun betaler gladelig 1500 kroner for 11 oppstrammende runder i stimulatoren.

— For meg handler det om å føle meg vel, sier Peggy.

TRENER OG SLAPPER AV: Bailineterapeut Inger Frøyland Haugland merker godt at kvinner prioriterer egen skjønnhet og velvære. - Går det bra på Aker Stord, går det bra hos meg, smiler hun. Her er hun i ferd med forberede en kunde som skal få trene magemuskler og lår ved hjelp av elektroimpulser.<p/> FOTO: LENA VERMEDAL