Første halvdel av 1900-tallet: Flertallet av 14-åringene gikk ut i arbeidslivet etter syvårig folkeskole. Voksenrollen var knyttet til det å bli en del av samfunnet gjennom lønnsarbeid, tidlig ekteskap og barn.

Etter en kort ungdomstid etablerte mennene seg med familie. For kvinnene ble den korte ungdomstiden avløst av tidlig ekteskap og barn.

Siste halvdel av 1900-tallet: Barn fikk lov til å være barn, slapp unna pliktene de var pålagt i tidligere tider. Skillet mellom voksne og barn var tydelig. De voksne skjermet barn fra visse inntrykk og erfaringer.

Rundt tusenårsskiftet erstattes barnet av «den vesle voksne». Tilgang til moderne teknologi gir barn innsikt i «voksne hemmeligheter» som tidligere ble gradvis avslørt for dem.

Ungdomstiden fremstår som en stadig lengre periode. Aldrende 40-åringer kler seg og ter seg som tenåringer, i jakten på evig ungdom. De voksne blir frarøvet modenhet, erfaring og tålmodighet. Gjennom å la de unge gjøre som de vil, kjøper de voksne seg egen frihet og eget liv.

De voksne makter ikke å sette grenser for de kommersielle kreftene som presser barna deres til å vokse opp for fort. De blir selv offer for den samme påvirkningen som de skulle gi barna styrke til å motstå.

Kilde: Professor i pedagogisk psykologi Terje Manger i boken «Å være voksen», Gyldendal Akademisk