Når det norske bidraget til NATOs Isaf-styrke skal fornyes til sommeren, trenger Forsvaret mer enn bare soldater.

– Vi er ute etter personell som har kompetanse som Forsvaret ikke sitter på selv. Vi har blant annet behov for folk med erfaring fra praktiske yrker, som rørleggere, tømrere, elektrikere og lignende, sier major Christian Øverli, pressetalsmann i Forsvarsstaben.

Totalt skal rundt 400 stillinger besettes. I tillegg til soldater og håndverkere, jakter Forsvaret på helsepersonell, ingeniører, mekanikere og sjåfører.

Tekstmelding for verveinfo

For å fylle stillingene satser Forsvaret på reklame i aviser, på radio og på internett. Rekrutteringskampanjen koster 1,2 millioner kroner.

– Det inkluderer et innstikk i Aftenposten, med mer generell informasjon om Forsvaret, sier Øverli.

For dem som blir pirret av reklamen, er mer informasjon bare en tekstmelding unna. Da kommer en vervepakke med omfattende informasjonsmateriell i posten.

Det er ansatte ved Forsvarets mediesenter som har utarbeidet vervekampanjen.

– Lønnen til disse kommer i tillegg. Det er ikke vanlig å regne med det som en kostnad, men hvis man skal estimere en sum, ligger det på rundt 200.000 kroner, sier Øverli.

– Skrikende behov

Det er bare to dager siden søknadsfristen gikk ut, og foreløpig uklart om kampanjen har lykkes. Informasjonssjef Vegar Gystad i Hærens styrker er optimist, men innrømmer at det er vanskelig å få håndverkere til å bytte ut norske byggeplasser med jobb i Afghanistan.

– Vi konkurrerer med et hett arbeidsmarked som har skrikende behov etter den kompetansen vi er ute etter. Men det er ikke noe nytt i det, sier Gystad.

I kampen med det sivile arbeidsmarkedet kan Forsvaret blant annet friste med et «misjonstillegg» på 19.200 kroner i måneden til de som reiser til Afghanistan.

– Mitt inntrykk er at de som er ute har en lønn de er rimelig godt fornøyd med. Men jeg tror de fleste som reiser ut gjør det fordi de vil utrette noe, og at økonomi er underordnet, sier Gystad.

«Ikke risikofritt»

Det er ikke ufarlig å tjenestegjøre i Afghanistan. I november i fjor ble 22-årige Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en veibombe da han var på vei til skytetrening.

– Hva har angrepene mot norske styrker å si for rekrutteringen?

– Jeg tror nok at folk tenker seg om både en og to ganger når det skjer noe slikt. Det kan være at folk blir enda mer bevisste på hva vi driver med. Det blir slått fast en gang for alle at dette ikke er uten risiko, sier Gystad.

Likevel har ikke Forsvaret merket nedgang i interessen for utenlandsoppdrag.

– De som driver med rekruttering mente faktisk at interessen for informasjon økte i november, sier Gystad.

I kampanjen svarer Forsvaret slik på spørsmål om det er farlig å dra i utenlandstjeneste:

«Det er ikke risikofritt å dra i utenlandstjeneste. Hadde det vært slik, ville ikke Norge hatt militære styrker i området. Imidlertid blir det lagt stor vekt på personellets sikkerhet. Dette bidrar til å senke risikoen for den enkelte.»

REKLAMEN: Faksimilen vise utdrag av innholdet i Forsvarets vervingskampanje for Afghanistan.
Ina Frimannslund