Et økende antall land setter i verk tiltak for å tiltrekke seg skipsfart og maritim tilknyttet virksomhet. For Norge betyr dette at landet ikke lenger har verdens gunstigste skipsfartspolitikk. Norge er faktisk ikke lenger konkurransedyktig, fordi andre land har lansert bedre ordninger.

Norge blant de første Nederland og Hellas var først ute med Norge hakk i hæl. I dag er det knapt noen europeiske nasjoner som ikke på en eller annen måte har innført skattefrihet, skattelette eller nettolønnsprinsippet, det vil si at skatt og avgifter som trekkes i lønnen, betales tilbake til rederiene.

For norsk skipsfart har kombinasjonen av Norsk Internasjonalt Skipsregister og ordningen med skatteutsettelse (i prinsippet skattefritak), ført til storstilt hjemflagging av skip. I dag er Norge det skipsfartslandet av en viss størrelse i verden som har størst andel av eide skip under eget flagg. Hjemflaggingen har skjedd på tross av at norske myndigheter ikke forlanger norsk flagg for at rederiene skal få del i den gunstige skatteordningen.

Svensk forslag Andre land setter krav til bruk av eget flagg for å nyte godt av støttetiltak. Nå har altså svenskene kommet etter med forslag om tiltak for å redde skipsfartsnæringen i den forstand at næringen skal drives i og ut fra Sverige. I flere år har svensk rederinæring og svenske sjømannsorganisasjoner presset på for å få en gunstig skipsfartspolitikk. Rederne ville ha bedre konkurransevilkår, sjøfolkene ville bevare arbeidsplassene. Som i Norge har det lykkes svenskene gjennom at motpoler har forenet seg til felles kamp. I Finland skjer det samme.

Dominoeffekt Det som skjer er følgende; først negative myndigheter, så tvinges regjeringene til handling gjennom forsterket press innenlands og av at stadig flere land får en mer og mer gunstig skipsfartspolitikk. Rederiene truer med utflagging og utflytting av sine landorganisasjoner, og starter gjerne prosessen. Så tvinges myndighetene i de ulike land til å sette i verk tiltak. Det blir en slags dominoeffekt.

Så er spørsmålet, hva med de store bekvemmelighetsflaggstatenes flåter? Panama, Liberia, Kypros, Malta, Bahamas og et utall av andre som ikke har noen rederinæring, kun tilbud om registrering på gunstige vilkår. Flåtene deres tappes i denne prosessen.

Lavkvaliteten fortsetter Mange av disse landene har ingen skipsfartspolitikk og minimalt med eller null kontroll. Det fører til at useriøse redere med dårlig kvalitet på skipene i mange tilfelle flykter til slike land. Kambodsja er det ferskeste eksempelet. En rekke stygge havarier har rammet skip under Kambodsja-registrerte skip. Det viser seg ofte at sjøfolkene faktisk har kjøpt sine sertifikater. Noen av dem har aldri stått om bord i et skip før.

Hvis gunstig skipsfartspolitikk i Europa fører til at slike flaggstater forsvinner fordi skipene flagges hjem, ville alle tjene på det. Men det vil trolig alltid være uhederlige elementer i skipsfarten som foretrekker en usynlig tilværelse med skip under tvilsomme flagg.

Problemet kan bare løses helt ved internasjonal enighet om å forby bekvemmelighetsflagg, og ved å tvinge rederiene til å registrere sine skip der de har sin virksomhet og sitt hovedkontor, eller i land de av forretningsmessige grunner må ha sine skip registrert i for å kunne ta bestemte frakter.

I 12 time Tilbake til Sverige. Tiltaket der er ventet å føre til storstilt hjemflagging, og kom i 12 time. I dag er nemlig rundt 90 prosent av svenskeide tonnasje under andre lands flagg. Kun 1,9 millioner brutto-tonn seiler under svensk flagg. Til sammenlikning nærmer bergensflåten seg fem millioner brutto-tonn. For noen tiår siden sloss Bergen med Gvteborg og Stockholm om å være Nordens nest største skipsfartsby, basert på hjemmehørende tonnasje.

Det var 10. mai den svenske regjeringen la frem forslaget om en støtteordning for sjøfolk på passasjer— og lastefartøyer i internasjonal fart. Ordningen likner mye på den danske nettolønnsordningen.

Støtteordningen vil trolig koste svenske myndigheter 1,3 milliarder svenske kroner i reduserte skatte- og avgiftsinntekter årlig. Hovedbegrunnelsen fra svenske myndigheters side for den nye ordningen er å gi svensk skipsfart konkurransevilkår som er likeverdige med andre EU-land. Såfremt EU ikke har innsigelser, vil den svenske ordningen tre i kraft fra 1. oktober i år.