Hvor lenge skal vi skal holde på julenissebløffen. Hvor lenge skal vi lure ungene og tviholde på at reinsdyrene nå er nede i nabolaget for å få seg mat mens nissen er her med gaver. Hørte du ikke at vi suste over hustakene for litt siden da?

— Holde på HVA?!?

Julenissen høres noe sjokkert ut. Det er ingen tvil om at han hørte det første gangen, men vi gjentar. Julenissebløffen . Ja, at vi lurer ungene våre og forsøker å holde på løgnen selv når de skjønner at det er onkel Hans som gjør jobben.

— Ja, men det er hjelperne det. Vi trenger jo hjelpere overalt, sier Julenissen. Før jul var han i Spania for å brune beina og lade opp før den travle julejobbingen.

Han skjønner ikke helt poenget med å skulle ta fra ungene magien og den gode julestemningen.

Tar barna skade av bløffen?

Men kan det være barna blir sinte på oss og synes det er et svik vi har utsatt dem for? Kanskje barna kan ta skade av det?

Mens diskusjonen går høylydt om julenissen finnes eller ei, så hender det også at forskere ser på saken. Hvordan er det mulig for bare en mann å levere gaver over hele kloden? Og hva skjer når barna mister sin nissetro?

— Julenissen er et kulturelt innslag som gjennomsyrer julen fra butikkvinduene til hjemme i stuen, og barna ikke bare tåler det, men de trives med det, sier barnepsykolog Willy-Tore Mørch.

Han ser ingen grunn til å advare mot julenissebløffen.

Helt uproblematisk

— Barn blir undrende til virkeligheten og har evnen til å fantasere og la seg forføre av fenomenet julenissen, helt fra de er 2-3 år gamle. De har evnen til å være med på spøken, humoren og det litt skumle, som de, når de vokser litt til, innerst inne vet at er trygt og ikke skummelt og så spennende, sier han.

Det er helt uproblematisk at vi lurer ungene med nissen og Mørch tror ikke de vil ta skade av det. Barn som skjønner at det er noen som har kledd seg ut, er med å opprettholde spillet for yngre søsken.

To kanadiske forskere publiserte i 2010 sine resultater etter å ha sammenlignet flere studier av barns holdninger tiljulenissen. Hovedkonklusjonen er klar, i følge forskning.no. Barn tar ikke nevneverdig skade av å innse virkelighetens harde fakta og bare et fåtall følte seg sveket av foreldrenes løgn om nissen.

Undersøkelsene er fra henholdsvis 1896, 1979, 1980 og 2000. I alt deltok 1500 barn i alderen 7 til 13 år i hver av undersøkelsene.

Overgang til voksen

I 1896 hadde 46 prosent av barna avslørt at julenissen ikke fantes, 22 prosent av dem innrømmet at de var skuffet over sin oppdagelse, mens kun 2 prosent følte seg direkte lurt.

I 1979 viste tallene at 44 prosent hadde mistet troen, 39 prosent av dem var skuffet over dette, mens 6 følte seg sveket av foreldre som hadde løyet.Rundt halvparten trodde på julenissen i studien fra 1980.

Tidligere har det vært regnet som en overgang mellom barn og voksen. Når barnet skjønte at nissen var fantasi, så delte hun plutselig en hemmelighet med de voksne, som hun videreførte overfor de yngste.

— Det er ingen barn som vil bli frustrerte eller sinte eller få hevntanker fordi julenissen er en bløff i den betydning at det er et reelt menneske som har kledd seg ut. Barna avslører bløffen når de kjenner igjen pappas sko og man kan avvikle julenissen når det føles naturlig, sier Mørch.

Tar vare på god stemning

— Jeg ER julenissen, akkurat som du ER journalist, det røde tøyet er mitt arbeidsantrekket mitt, sier Julenissen og forteller varmt om unger som koser seg når de får prate litt med nissen, ønske seg ting og være med å synge julesanger på kjøpesenteret.

Han har tro på at barna har godt av at en voksen person kommer inn i deres verden med kreative tanker, sang og musikk. I barns passiviserte hverdag der de kan få alt av underholdning på tv og data, kan kreativiteten gjøre dem mer aktive.

— Jeg har med meg trekkspillet mitt og er der sammen med nissemor. Hun tegner på en overhead og så synger vi sammen med ungene om det. Vi starter kanskje med at hun tegner en liten mus, og så synger vi for eksempel musevisa. Så foreslår noen kanskje et tre, så tegner hun det og vi synger Nøtteliten, som bor i toppen av et tre, og sånn får vi en god kommunikasjon sammen, sier han.

Han er mest skeptisk til forventningspresset om dyre gaver, som foreldrene selv skaper for sine barn. Det har han sett mye av i sine 30 år som nisse, Jan-Erik Knudsen.

— De drar ungene vekk fra nissen og rundt omkring til de har arm på halvannen meter, fordi de skal finne en dyr gave istedet for å snakke med ham, sier han.

Men når ungene selv begynner å spørre eller kanskje bare konstaterer at det er onkel Hans som kler seg ut, skal vi ikke da gi oss?

— Hvorfor det? De eldre ungene vil jo lure på om jeg er en vanlig mann med nisseklær eller en fantasifigur. Når de treffer meg, så kjenner de at skjegget er ekte og ser at jeg er ekte. Vi må ikke bli så realistiske at vi ikke har noe å lure på lenger, sier Julenissen.

— Jeg er kanskje en raring, men verden har for få raringer. Hvorfor skal alt være så realistisk?

Hvor lenge synes du at vi skal lure ungene med nissen? Si din mening her!