TRON STRAND tron.strand@bergens-tidende.noOslo

En rekke av verdens mektigste ledere frykter et sammenbrudd for ABM-avtalen og et nytt våpenkappløp. Det advares også mot at nedrustningsavtalen Start II kan bryte sammen. USAs president Bill Clinton la denne uken frem et budsjettforslag som vil gi Pentagon 16 milliarder kroner til å fortsette arbeidet med rakettforsvaret. Ifølge planene vil USA bruke 12,7 milliarder dollar, eller rundt 100 milliarder kroner, på prosjektet innen 2005. Rakettforsvaret vil bestå av 100 enheter utplassert i Alaska, og forsvarsanlegget er en integrert del av et globalt satellitt— og tidligvarslingssystem. Det er her Vardøradaren Globus II/Have Stare kommer inn i bildet. Ifølge Clinton og forsvarsminister William Cohen er rakettforsvaret i hovedsak ment å beskytte USA mot angrep fra såkalte "rogue states", eller uforutsigbare, diktatorstyrte stater som Nord-Korea, Irak og Iran. Men konsekvensene er mildest talt uoversiktlige. De internasjonale reaksjonene viser at planene ikke bare møtes med skepsis, men også med håndfaste advarsler mot et nytt våpenkappløp.

Terrorbalansen ABM-avtalen forbyr nasjonale forsvarssystemer for atomvåpen. Avtalen er et ektefødt barn av terrorbalansen. En av hensiktene med avtalen er at atommaktene Russland og USA skal være sårbare for atomvåpenangrep. Sårbarheten skal være en garanti mot angrepsinitiativ. Det er årsaken til at russiske militære og politiske ledere reagerer så sterkt på USA krav om en endring av avtalen, slik at den planlagte nasjonale rakettforsvaret kan realiseres. USA har i klartekst truet Russland med å trekke seg fra hele avtalen, hvis Russland ikke åpner for endringen. Advarer mot kollaps Russlands president Vladimir Putin sa i forrige uke at "ABM-avtalen stod i fare for å kollapse" Mens Russlands utenriksminister, Igor Ivanov, har sagt at "en underminering av ABM-avtalen er et meget alvorlig feilgrep". Ifølge nyhetsbyrået Reuters har den russiske oberstgeneral Leonid Ivashov sagt at "ratifiseringen av Start II-avtalen er truet". Start II regulerer antall atomstridshoder i Russland og USA. Det russiske parlamentet har så langt ikke ratifisert Start II. Det blir ikke lettere nå på grunn av rakettforsvaret til USA.

Star Wars-drøm USAs gulrot til russiske ledere er at de kan tenke seg en Start III-avtale. Russlands pressede økonomi gjør at de ønsker å redusere antall atomstridshoder ned til et tak på 1500. USAs utgangspunkt er et tak på mellom 2000 og 2500. Men russiske militære ledere advarer altså mot et fullstendig Start-sammenbrudd, hvis USA står fast på ar ABM-avtalen må endres. Bill Clinton har full støtte fra republikanerne som helhjerte støtter det ektefødte barnet av Reagens Star Wars-drøm. Republikanernes presidentkandidat, George W. Bush, uttalte i forrige uke at ABM-avtalen burde vrakes hvis Russland nektet å godta endringer.

Kinas sterke reaksjon Men også andre atommakter er bekymret. Under et forsvarsseminar i München sist helg uttrykte Kina sterk bekymring. Viseutenriksminister Wang Guangya sa at rakettforsvaret "utvilsomt vil føre til alvorlig skade på den globale, strategiske stabilitet, og kan til og med være startskuddet for en ny rundt med våpenkappløp". Ifølge den britiske avisen The Guardian har Russland truet med å revitalisere topol-rakettene som kan trenge gjennom et nasjonalt rakettforsvar. I tillegg frykter observatører at et asiatisk våpenkappløp vil involvere Japan og Taiwan, ved siden av Kina.

Sår splid i NATO USAs forsvarsminister William Cohen sa i München at land som Kina og Russland vil utnytte intern uenighet i NATO om våpensystemet, til å forsøke å så splid i alliansen. Europeiske NATO-allierte er bekymret av to grunner; Faren for et nytt våpenkappløp, og at et nasjonalt amerikansk rakettforsvar fjerner fokus fra Europa, og at de europeiske landene dermed raskt må investere enorme beløp for å ivareta egne sikkerhetsinteresser. Tysklands utenriksminister Rudolf Scharping sa nylig at "USA må vurdere den politiske prisen og effekten planene har på India, Russland og Kina.".

Bekymring i Europa Frankrikes president Jacques Chirac sier, ifølge den britiske avisen The Observer, at "vi må unngå at det stilles noen spørsmål ved ABM-avtalen og som kan føre til endring av den strategiske balansen og et nytt atomvåpenkappløp". Tysklands utenriksminister Joschka Fisher sier at "det er i Europas, Tysklands og NATOs interesse å forhindre at våpenkontroll-prosessen skades".