På scenen står programlederne Hermine (13) og Megan (12) med mikrofonene klare, ryggen mot publikum, blikket mot lerretet, og venter på sannhetens øyeblikk.

Storskjermen viser NRKs direktesending fra hovedstaden, der Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi svarer på spørsmål fra de fremmøtte barna. Snart skal ungene i Bergen få mulighetene til å gjøre det samme. Sekundene tikker av gårde. De blir til minutter. Nå er det vel vår tur snart? Men det kommer ingen henvendelse fra Oslo.

Backstage går Silje Aasgaard Olsen frem og tilbake mens hun prater høylytt i mobilen og forsøker å finne ut av hva som skjer.

— Nei, vet du hva. Hele festen er for at barna skal være med å stille spørsmål. Politiet må forstå at det står 1500 barn i salen og venter.

Olsen er regionleder i Redd Barna og har invitert samtlige 7.-klassinger i Bergen og omegn til fredsprisfest i Grieghallen. Intervjuet med selveste Malala skulle være rosinen i pølsen.

Men nå forteller personen i den i andre enden at intervjuet ikke blir noe av. Fredsprisvinnerne følger et strengt tidsskjema, og siden de var noen minutter forsinket på scenen i Oslo, må innslaget fra Bergen kuttes ut, av «sikkerhetshensyn».

— Jeg kan ikke tro det!

- Hvor skuffet er du nå?

— På en skala fra én til ti? Hundre, sier Olsen, men hun smiler likevel.

Hermnie og Megan tusler av scenen. Inn kommer musiker Silja Sol, som må forsøke å redde stemningen. Hun klimprer på strengene.

«E det nokke stemning her ...?» synger hun på mykt bergensk.

Låten er fin, men teksten blir et komisk antiklimaks.

Lenge gikk det veldig bra. De fire programlederne fra Fargespill-ensemblet er alle barn: Runar Eknes Paulsen (14) og Negusse Ashiya Berhe (12), Megan Klamaitha Konyo (12) og Hermine Myhrvold Brunner (13). Firkløveret styrte showet med stø hånd. Først opptrådte de selv, deretter introduserte de dansegruppen MixMaster Cru.

Til slutt fikk publikum se Malala og Kailash Satyarthi på storskjerm fra NRKs direktesending. Etter planen skulle de to jentene Hermine og Megan ha henvendt seg til prisvinnerne med spørsmålet: «Har dere noen rollemodeller som har inspirert dere i arbeidet?»

De ventet tålmodig på scenen. Men til syvende og sist ble det altså ikke noe av. BT møter dem på bakrommet like etterpå. Er de lei seg?

— Litt skuffet, men jeg prøver å ikke tenke på det. Jeg tenker på det andre som var bra. For eksempel når alle prøvde å danse, sier Megan.

— Vi har vel øvd i tre uker nå, sier Runar.

— Vi hadde regnet med at det skulle gå i orden, sier Negassu.

- Hvis dere fikk stille mer enn ett spørsmål, hva ville dere ha spurt henne om?

Hermine tenker seg om:

— Hvordan det er å være 17 år og samtidig ha vunnet Nobels fredspris.

— Hvordan hun vil fortsette arbeidet sitt videre, sier Runar.

- Malala har sagt at hun ikke hater dem som skjøt henne. Hva tenker dere om det?

— Jeg tenker at hun tar det som en motivasjon for å gjøre enda mer, fortsetter Runar.

Megan er også imponert.

— Jeg synes det er ganske modig av henne å ikke er redd for dem, at de skal komme tilbake å skyte henne igjen, for eksempel. Det er bra gjort av henne å tenke på den måten.