Etter at Stortinget nå har tatt ferie og satt sluttstrek for denne valgperioden, forlater samtidig 44 representanter Løvebakken frivillig. I tillegg vil en god del oppleve å bli vraket av velgerne 12. september. Mange av dem står da uten jobb.

— «Ventelønn» er en slags førtidspensjon, sier Arvid Ihla som er regnskapssjef i Stortinget. Det er Stortingets pensjonsstyre som bestemmer hvem som skal få «ventelønn» for kortere eller lengre tid.

— Denne type godtgjørelse kan ikke gis for mer enn ett år om gangen, og loven setter en grense på totalt tre år, opplyser sekretæren i pensjonsstyret, Astrid Risnes, til Bergens Tidende.

Finansierer studier

Det er mennesker som befinner seg i en vanskelig situasjon etter kortere eller lengre tid på Stortinget som søker og får innvilget «ventelønn». Det er ikke bare eldre politikere, men også yngre som søker om slik støtte for å finansiere etterutdanning eller helt ny utdanning.

Risnes understreker, som Ihla, at denne ordningen bl.a. er beregnet på avgåtte representanter som har forholdsvis kort tid igjen før de oppnår pensjon på ordinær måte. Pensjonsalderen er 65 år for stortingsrepresentanter. Eks-politikere rundt 60 år er en viktig målgruppe.

Ordningen med «ventelønn» har vist seg å være meget populær. Etter stortingsvalget i 2001 var det 14 politikere som fikk innvilget en slik «lønn». Slett ikke alle var opp i årene og ventet på å bli pensjonister. En av dem var bare 32 år (Anders Hornslien) og hevet «ventelønn» for å studere engelsk og gå på tv-produksjonskurs i England. Randi Karlstrøm (42) fikk støtte til keramikkurs på en folkehøyskole. Ane Tømmerås (36) dro til Italia for å ta en mastergrad i jus.

Reglene innskjerpet

En slik praktisering av ventelønnsordningen ble av mange oppfattet å være i strid med intensjonene, og reglene for å få «ventelønn» ble innskjerpet. Likevel fikk tolv av de tidligere stortingsrepresentantene «ventelønn» så sent som i 2004. Inger-Lise Husøy (48) for eksempel fikk støtte til å fullføre universitetsstudier i Oslo, mens Bent Hegna (46) har utdannet seg til lærer i videregående skole med pengestøtte fra Stortinget. Hegna var platearbeider før han kom på Stortinget.

Astrid Risnes, som verken vil opplyse om eller kommentere navn, sier til BT at pensjonsstyret hele tiden må utøve skjønn når søknader behandles.

— Er det vanskelige avgjørelser?

— Nei, det vil jeg ikke si.

Flere vestlendinger

Flere representanter som nå takker av vil uten videre ha rett på full stortingspensjon. Det er bl.a. Frp-politikerne John Alvheim (75), Høyres Leif Frode Onarheim (70), Bjørn Hernæs (68) og Oddvard Nilsen (65), og KrFs Odd Holten (snart 65).

Men også Ranveig Frøiland (59), Kjell Engebretsen (64) og bl.a. Kjell Magne Bondevik (57) kan ta ut pensjon umiddelbart om de ønsker, fordi de har tilstrekkelig lang tjenestetid som folkevalgte eller statsråder - eller begge deler.

Men vestlendingene Jorunn Ringstad (61), Sverre Hoddevik (59) og Ingmar Ljones (61) kan derimot regne med å få «ventelønn» for kortere eller lengre tid, hvis de ikke straks skaffer seg arbeid.

Det samme gjelder de noe yngre Anita Apelthun Sæle (53) og May Britt Vihovde (46). Vihovde, som er vararepresentant, har imidlertid fortsatt mulighet som rikspolitiker, hvis partifellen Lars Sponheim får fortsette som statsråd.