Ikke er han lærer eller bonde, ikke snakker han nynorsk, knot eller dialekt. Han går heller ikke med parkas og ditto hodeplagg når han spankulerer på byen.

For Olaf Thommessen er en finslepet vestkantøkonom, og lillebror til Norges første japp, Christian Thommessen: Mannen som ga børstraktorene og den rosa champagnen et ansikt, midt på åttitallet.

Men.

Han er også sønn av Norges første Mor Godhjerta overfor innvandrere og nye landsmenn, Annette Thommessen. Trolig har han opplevd flere brev— og bombetrusler enn noen annen politiker i Norge. Ikke på egne vegne, men adressert til hans mor.

Da hun stiftet og drev NOAS (Norsk Organisasjon for Flyktninger og Asylsøkere) var mange nordmenn ikke i stand til å møte dette med annet enn skjellsord og trusler. Det gikk selvsagt innpå Olaf, som på resten av familien.

Og da Anette døde i 1994, gikk han inn som styreleder i minnefondet som bærer hennes navn.

Da begynte truslene å komme til ny adressat. Nå var det Olaf som fikk føle ubehaget ved å fronte innvandrernes sak i det kalde landet langt mot nord.

Roma midt imot

Dersom Olaf har arvet morens franske temperament, er det mange som har mye å se frem til. Slik Vatikanet i Roma fikk oppleve da den energiske, lille damen fra Norge tok affære som den reneste kong Sverre.

Det var da Olaf gikk til konfirmant i en av de katolske menighetene i Oslo. Han ble kastet vannrett ut, på hau' i havet, som det vel vil hete i dagligtalen heretter.

— Jeg stilte for mange kritiske spørsmål, og mamma, hun ... hva skal jeg si ... she went ballistic ... Det sa den da nyvalgte sentralstyremedlemmet til partiavisen Liberal etter landsmøtet for to år siden.

Men det var ikke sønnen som ble offer for fru Thommessens raseri, det var den katolske kirken i Norge.

— Det endte med at Vatikanet ble involvert, intet mindre. En kardinal kom ens ærend for å undersøke forholdene.

Konfirmert ble han aldri, men da han giftet seg med sin Vendela, skjedde det på katolsk vis. Skjønt han måtte gå på et slags kurs før bryllupet, som skulle endt med konfirmasjon.

Han sa nei til konfirmasjon, men ja til Vendela Kirsebom.

Første ja siden Røros

Da Olaf Thommessen var fem år gammel, satt den siste ja-mann som leder i Venstre. Vi snakker selvsagt om EU, eller EF som det het i 1972, den gang Venstre ble splittet i synet på norsk medlemskap.

Helge Seip, som fortsatt henger med i det politiske liv, gikk egentlig ikke av som partileder, han forlot partiet som hadde valgt ham på landsmøtet to år før.

Striden sto om hvor makten skulle ligge, i landsmøtet, som var klart mot medlemskap, eller i stortingsgruppen, der flertallet var for.

Dette ble de ikke enige om. Vårt eldste parti ble splittet en mørk og dyster aften i et hotell på Røros.

Ja-folket gikk ut, og stiftet sitt eget parti. Nei-folket forble i Venstre, og har holdt seg med nei-ledere i de drøyt 30 årene som har gått. Da de to små venstrepartiene igjen ble ett lite venstreparti i 1988, var man enig om at EU-saken ikke skulle være noe stridstema. Siden har man tenkt sitt i partiet, men ved festlige anledninger har nei-fanen vaiet over flokken.

Og lederen har stått frem som nei-mann (én kvinne, Eva Kolstad, 1974-76), selv om Lars Sponheim vel har antydet noe om en tenkeboks, han med.

Unge Thommessen, derimot, har vært ja-mann all sin tid.

— Ja, jeg håper at når den neste EU-debatten kommer, så tar Venstre et riktig standpunkt.

Under forrige EU-strid, i 1994, la jeg partimedlemskapet mitt litt på is, har han sagt.

Så ja var han.

Rød tråd, blå karriere

For oss utenforstående er Ullern gymnas i Oslo kjent for to forhold: Det var her Jakob Sande var norsklærer i tjue år og ble mobbet fordi han skrev uforståelige dikt på fjøsmålet.

Og dette er skolen der landets ledere yngler, de som senere setter kursen for BI, Handelshøyskolen eller diplomatiet.

Her var Olaf Thommessen russepresident i 1985.

Alt den gang uttalte han til Aftenposten (kons.): - Jeg kan nok tenke meg en utdanning innen økonomi.

Presidentvervet kostet ett år ekstra, på det private gymnaset Bjørknes, før han som varslet ble siviløkonom ved BI.

Senere tok han en mastergrad i Sveits og ett år med politiske studier i morens fødeby, Paris.

Yrkeskarrieren har ført ham via Eksportrådet til Orkla, Nera, Storebrand og en jobb i New York.

I dag driver han sitt eget firma innen rådgiving og markedsføring, med det originale navnet Thommessen&Co.

Bo- og gjerdeplikt

Det går en Nemesis gjennom livet, slik det går en Thommessen gjennom Venstre.

Olafs far, Henrik, var nær ved å kaste Lars Sponheim ut i en politisk krise for noen år siden da Landbruksdepartementet, med Sponheim som sjef, tok en uortodoks beslutning i et spørsmål om bo- og driveplikt for en Sørlands-eiendom.

Eier og seierherre var gamle Thommessen.

Hjemme på Vindern var Olaf i en annen strid, bokstavelig talt rundt en eiendom. Da han skulle reparere hagegjerdet som kranser villaen i Charlotte Andersensvei 14, gjorde han bruk av nye landsmenn. Tsjekkiske arbeidsfolk som jobbet svart og uten arbeidstillatelse.

— Jeg angrer dypt og er forberedt på å ta konsekvensene, sa han den gang, i 2002.

Spørs om valgkomiteen i Venstre har sett stort på det, selv om de knapt kan kalles asylsøkere, de som hjalp til å bygge villagjerde for Venstres stigende stjerne.

Hardtslående

- The only place success comes before work is in the alphabet, sier Olaf Thommessen. Det er en setning som blir umulig på norsk, for der kommer suksess etter arbeid - i alfabetet. Og da forsvinner jo poenget.

Men på business-class fungerer det , og det går nok hjem i Thommessens miljø, sånn i det daglige.

Så er han da også en stor beundrer av bokselegenden Cassius Clay, senere kjent som Muhammed Ali. Det har han aldri lagt skjul på.

Som liten gutt leste han boken av den svarte bokseren som aldri følte han ble akseptert av de hvite.

— Da min kone en gang møtte ham på et UNICEF-arrangement hos Kofi Annan, løftet han vår datter Hanne opp i luften, lenge. Da følte jeg på en måte at ringen var sluttet, sa Thommessen til Dagbladet i fjor.

Det var et innlegg i innvandringsdebatten.

BRYLLUPET: Olaf Thommesen og Vendela Kirsebom giftet seg på katolsk vis. Men konfirmert ble Olaf Thommesen aldri. Han ble sparket fra konfirmasjonsundervisningen.