Venstres landsmøte behandlet lørdag miljø— og klimapolitikken. Da ble det debatt om klimakvoterog hvor kuttene skal tas. Bakgrunnen er blant annet BTs reportasjeserie ombruken av norske klimakvotepenger.

— Det har vistseg at den ordningen vi har i dag ikke fungerer som den skulle. Det er detmange som har pekt på. Vi ønsker at Norge skal evaluere klimakvote-handelen ogvurdere om vi skal bruke andre tiltak, sier Rolf Nesheim, leder i HordalandVenstre.

Fikk flertall

Ogsåriksrevisjonen har satt spørsmålstegn ved klimaeffekten av kvotesystemet CDM,der det ikke er satt et tak på antall kvoter. Resultatet har blitt at kvoteneer så billige at effekten minsker.

— Dessuten hardet blitt avslørt at bedrifter lager klimafiendtlige produkter for å fåkvotepenger til å fjerne det i ettertid. Da risikerer vi å støtte opp om øktproduksjon av klimagasser, stikk motsatt av det som var hensikten, sierNesheim.Han menerNorge bør investere direkte i klimaprosjekter i stedet for å gå viakvotesystemet.

Landsstyret støttet ikke forslaget fra Hordaland Venstre, menlandsmøtet ga forslaget om å evaluere klimakvoteordningen flertall.

Venstres program slår likevel fast at«det europeiske kvotemarkedet er det viktigste tiltaket for å redusere utslippfra industrien og næringslivet».

Vil kutte 40 prosent

Venstre vilogså gå enda lenger enn det som ble slått fast i klimaforliket, og vil kutte 40prosent av klimagassutslippene i Norge innen 2020. Partiet vil innføre en egenklimalov som skal sikre at Norge når målet.

Menflertallet vil ikke lenger ha med en bestemmelse om at enstor andel av kuttene skal skje innenlands. Begrunnelsen er at de europeiskeklimautslippene må sees på som en helhet.

FAKSIMILE: Tidligere BT-oppslag om de omstridte kjølegassfabrikkene som selger klimakvoter til norske selskaper.