Flere høringsinstanser mener Justisdepartementet har gjort lite annet enn å kopiere ukritisk argumentasjonen fra Politiets sikkerhetstjeneste i sitt høringsnotat.

— Departementet har ikke kommet med egne vurderinger av forslagene, kun foretatt en ren utsendelse av det PST ber om. Lovendringer som dette må vi bruke mer tid på, sier Grande til NTB.

Venstre-lederen er sterkt kritisk til flere av forslagene og advarer mot hastevedtak som følge av 22. juli og medieoppmerksomheten om radikale norske islamister.

— Vi kan ikke ende opp med lover som forbyr borgernes tanker og stempler det som kriminelt å gå til innkjøp av NAFs veibok, gummihansker og avbitertang. Både USA og Storbritannia har innført hastevedtatt lover etter å ha blitt utsatt for terror, som de senere har angret på, sier hun.

Avventende i Høyre

I Høyre er holdningen mer avventende og mindre kritisk.

— Vi tar først stilling til det regjeringen foreslår når lovforslaget kommer til Stortinget. Prosessen er ikke avsluttet. Justisdepartementet har ennå tid til å rette opp eventuelle svakheter, sier justiskomitémedlem Anders B. Werp til NTB.

Han understreker at Høyre mener det er viktig å bli presentert for politiets og PSTs forslag til hvordan terrorisme kan bekjempes og forebygges.

— Så skal vi selvsagt vurdere forslagene opp imot hensynet til personvern og menneskerettigheter, sier han.

Post- og teletilsynet anfører i sin høringsuttalelse at de nye terrorlovene kan øke registreringen av datatrafikk slik datalagringsdirektivet åpner for. Dette EU-direktivet ble som kjent innført av Høyre og Arbeiderpartiet, mot stemmene til fem Høyre-representanter og alle Stortingets øvrige partier.

— Dette er bare ett av mange aspekter som Justisdepartementet ikke synes å ha tenkt på, sier Grande.

Hun understreker at Venstre ikke motsetter seg ethvert forslag til skjerpet terrorlovgivning og åpner for å støtte et forbud mot terrortrening i utlandet.

— Men Gjørv-kommisjonen var klar på at lovverket er godt nok. Nå trenger vi en grundig diskusjon om disse forslagene, sier hun.

Kraftig kritikk

Som NTB meldte lørdag, er Datatilsynet langt ifra alene om å radbrekke Justisdepartementets forslag til nye terrorlover. Et samlet juridisk miljø ved Universitetet i Bergen går så langt som til å anbefale at hele forslaget legges til side.

— Det er ikke egnet til å skape tillit at disse framleggene i så stor og ukritisk grad baserer seg på et brev fra et forvaltningsorgan med særlige interesser i utvidet kriminalisering, heter det i høringsuttalelsen fra Erling Johannes Husabø, Henry John Mæland og seks av deres kolleger.

Norsk senter for menneskerettigheter påpeker at departementet tilsynelatende ikke har sammenholdt forslaget med Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

— Høringsnotatet inneholder forslag til lovendringer som til dels er av svært inngripende karakter for enkeltindividet, framholdes det.

Selv innad i regjeringen er forslaget kontroversielt. Fornyings- og administrasjonsdepartementet bemerker for eksempel at det savnes en drøfting av lovforslagenes mulige negative konsekvenser for personvernet.