137 stemte imot å la kommunene selv velge om de vil innføre karakterer i barneskolen, mens 103 stemte for, da landsmøtet til Venstre debatterte saken lørdag formiddag.

Debatten om karakterer i barneskolen splittet Venstre også ved forrige landsmøte. Selv om forslaget kun går ut på å innføre karakterer i 7. trinn, det vil si siste året av barneskolen, har det stor prinsipiell betydning.

-Ingen effekt

— Skoleforskningen er entydig: sluttvurderinger har liten effekt for læring, mens underveisvurdering og veiledning har god effekt. Å innføre karakterer i 7. trinn er er bare symbolpolitikk, men det er et dårlig symbol og ikke i god Venstre-ånd, sa Guri Melby fra landsstyret.

Hun fikk motbør blant annet fra Kjell Veivåg fra Oslo Venstre.— Dette handler om å gi elevene en håndsrekning det siste året på barneskolen for å forberede dem til en tøffere hverdag og hindre frafall senere i skoleløpet, menet han.

Peder Hauge, som er lærerstudent i Bergen, argumenterte for det lokale selvstyret og at skolene selv bør ta avgjørelsen om de ønsker karakterer.

— Som framtidig lærer vil jeg være med å ta denne beslutningen selv, ikke overlate det til Kristin Halvorsen eller Venstres landsmøte, sa Hauge.

Idun Bortne (Bergen Venstre) var enig.

— Karakterdebatten er den minst viktige i skolepolitikken. Men prinsipielt bør vi la kommunene få bestemme dette, sa hun.

Borgerlig strid

Også i Høyre er det strid om karakterer i barneskolen, men der står striden mer om i hvor sterk grad karakterer skal innføres. Et stort mindretall i Høyres programkomité vil innføre karakterer fra femte klasse. Flertallet vil la kommunene bestemme, men det er Høyres landsmøte i mai som tar den endelige avgjørelsen.

Mens Frp er for karakterer i barneskolen, har KrF hittil stått på at elevene bør få skriftlige tilbakemeldinger uten karakterer i barneskolen. Dette kan dermed bli et tema det må forhandles om dersom de borgerlige skal danne regjering til høsten.

Mer fremmedspråk

Blant de andre vedtakene som ble gjort om Venstres skolepolitikk, er disse:

  • Rektor og øvrig ledelse skal få utdanning i skoleledelse
  • Obligatorisk annet fremmedspråk ved siden av engelsk fra 5. klasse, og gjøre det enklere for elever som har et fremmedspråk som morsmål å få formell opplæring i dette språket.
  • Sikre bred og god opplæring i begge målformer. Beholde sidemålskarakteren i videregående skole.
  • Rådgiverteam med kompetanse innen spesialpedagogikk, psykologi og yrkesveiledning i alle kommuner.
  • Utarbeide kvalitetskrav for SFO, og ha differensierte satser for SFO-betaling.
  • Avskaffe den lovfestede leksehjelpen fra 1. — 4. trinn og gi skolene frihet til å utforme tilbudet slik de ønsker.