På Møhlenpris skole i Bergen er bare leken igjen av skoledagen. Plassen myldrer av hoiende barn i ettermiddagssolen, men de blir færre og færre etter hvert som foreldrene dukker opp i skoleporten.

I hjørnet, på benken borte ved sykkelstativet, diskuterer 3. klassingen Anne Wulff Gaasland og 2. klassingen Louise Amdam vennskap og popularitet.

— Venner er veldig, veldig, veldig viktig, kommer det samstemmig fra benken.

— Det er absolutt helt nødvendig. Tenk hvis du ikke hadde venner! Hadde det vært så gøy, spør Anne retorisk, legger armene i kors for liksom å understreke poenget og svarer selv:

— Nei, det hadde vært kjedelig. Ingen å snakke med, ingen å leke med, bare helt alene! Jeg er selv blitt holdt utenfor noen ganger, men det er lenge siden.

— Jeg er aldri blitt holdt utenfor, skyter Louise inn.

— Da er du ganske heldig, sier Anne kontant.

Venninnene forteller at de fleste har noen å leke med i friminuttene.

— Men noen kan bli litt utenfor av og til. Ikke alle har lært seg å leke sammen med mange andre, sier de to.

— Hvorfor blir noen populære og andre upopulære?

— Hvis man er snill, ikke holder andre utenfor, sier unnskyld, eller fint takk hvis man har fått noe, blir man populær. Og upopulær hvis man oppfører seg omvendt.

— Er det viktig å ha de rette klærne for å bli populær?

Louise og Anne rister på hodet.

— Nei. Man trenger ikke pynte seg hver dag. Det ville blitt litt kjedelig. Men er det bursdag, kan man jo godt ta på seg noe fint.