DAG-HENRIK FOSSE

Hva kan jeg gjøre for å få ned lånerenten?

Tankene kvernet i hodet på Jon Nilsson for to år siden. Han hadde nylig kjøpt hus i Stockholm, og brukte mange penger på å betjene lånet.

Løsningen ble samarbeid med andre. Som i Norge har den enkelte kunden lite å stille opp med i forhandlinger med banken. Men da Nilsson fikk med seg familie og venner i foreningen Köpkraft, presset de lånerenten nedover.

Ned ett prosentpoeng

— Prinsippet er enkelt. Øker lånevolumet, går prisene ned. Mange i min bekjentskapskrets var i samme situasjon som meg. Sammen ville vi stå langt sterkere, sier Jon Nilsson.

— Men det er et langt steg fra å tenke på å stifte en organisasjon til sette planene ut i livet?

— Ja, for alle hadde et kundeforhold til sin bank og lojalitetsbånd det var knyttet følelser til. Jeg tok kontakt med familie og venner. Prosessen var tidkrevende fordi vi ikke er vant til å være åpen om egen økonomi med noen utenfor nærmeste familie og banken. Dette er et spørsmål om tillit, integritet og forhold som gjelder den private sfære, sier Nilsson.

Da foreningen startet, var 17 husstander med. De tok kontakt med seks banker og fikk best responsen fra Handelsbanken.

Samlet fikk de forhandlet seg frem til lån som ga alle medlemmene en lånerente ett prosentpoeng under det som i utgangspunktet var bankens laveste rente.

Også for banken var foreningen til Nilsson noe nytt.

— Det er unikt at en privat forening stiftes med formål å forhandle rentevilkår for medlemmene med banken, sier rådgiver Lars-Gõran Pettersson i Handelsbanken på Kungsholmstorg i Stockholm.

Han legger til at foreningens medlemmer kan få enda lavere rente om medlemstallet blir høyere.

- Stiller krav til banken

— Folk flest har generelt dårlig kunnskap om hvordan bankene tenker. Mange står nærmest med lua i hånden, sier Lotta Salomonsson, et av medlemmene i foreningen.

— Det er uskandinavisk for kundene å forhandle med banken. De sier som oftest ja til de betingelsene banken tilbyr, og mange er glade bare de får lån, legger hun til.

I så måte er Nilsson lite skandinavisk.

— Vi har bygd nettverk, stiller krav til banken og har tatt tilbake initiativet. Nå er det vi som sier til banken: «Se, dette får dere hos oss. Vi er 30 familier som samlet trenger 50 millioner kroner i lån. Hvor lav boliglånsrente kan dere gi oss?», sier Jon Nilsson.

Banken vet at den får kunder med god sikkerhet. For en forutsetning er at nye medlemmer anbefales av et annet medlem, og må klare bankens krav til sikkerhet og tilbakebetalingsevne.

— Er man mange, er man alltid interessant for leverandører. Som småbarnsfamilier kunne vi spart tusener på å importere bleier på paller direkte fra Tyskland. Eller forhandle frem gunstige rabatter ved kjøp av kapitalvarer, sier Nilsson.

Svensk middelklasse

— Hvem er medlemmene?

— Alle er rekruttert fra svensk middelklasse i hele Stockholm. Her er folk med ambisjoner, men ikke nødvendigvis høyinntektsfamilier. Vi har både entreprenører, folk med eget firma, markedsførere, musikere, kulturarbeidere, jurister, leger og professorer.

— Hvor stor kan Köpkraft bli?

— Jeg ser for meg at vi er 100 husstander om ett år. Kanskje øker vi den symbolske medlemsavgiften fra 190 til 2000 kroner, og ansetter en person som kan administrere foreningen, sier Jon Nilsson.

Dag-Henrik Fosse
Klikk på knappen over grafikken for å se større versjon.