Det er over 50 år siden den nye måten å telle på ble innført, og språkforsker Kjell Ivar Vannebo regner språkreformen som rask og vellykket.

— Opplysningen 1890, vær så god?

Det er andre dag i ny jobb for Ann-Kristin Nordgård Furuly (22). Til kontoret på Midttun ringer folk fra hele landet for å spørre om telefonnummer.

— Også busstider og togtider er populært, men folk ringer jo og spør om det mest utrolige, sier Nordgård Furuly.

Selv har hun ikke tenkt så mye over hvordan hun sier tall eller telefonnummer.

— Det gjelder vel å si det slik at folk forstår det. Problemet mitt er at jeg er fra Haugesund hvor vi sier tri, i stedet for tre. Så her er jeg påpasselig, forteller hun.

Men på spørsmål om hvor gammel hun er svarer hun resolutt to-og-tyve i stedet for tjueto.

— Det faller seg mest naturlig, men det er nok kun når det kommer til alder at jeg sier det på gamlemåten, tror Nordgård Furuly.

Klar aldersfordeling

I Norge teller man på to måter. Gamlemåten som for eksempel er enogtyve og åtteogseksti, eller den nye tjueen og sekstiåtte.

Den gamle kan for mange oppleves som tungvint og gammeldags, og faktisk er den ikke lenger en del av offisiell norsk språknorm.

Det er derimot den nye, som ble innført for mer enn femti år siden.

— Å forandre folks språkvaner er ingen enkel sak, sier Kjell Ivar Vannebo, professor emeritus i nordisk språkvitenskap, ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Han har nylig gjennomført en studie der han lyttet til opptak av folk fra 16 til over 60 år. Når det gjaldt tellemåte fant han en klar aldersfordeling.

  • Unge mellom 16 og 25 brukte nesten utelukkende ny tellemåte.
  • For de mellom 25 og 50 var det en gradvis økning til gammel tellemåte jo eldre personen var. Generelt fordelte gruppen seg halvt om halvt på ny og gammel tellemåte.
  • For de, særlig, over 55 år var det flertall for dem som sier åtte-og-seksti fremfor sekstiåtte.
  • Dette er naturlig fordi de eldste har fått opplæring i den gamle tellemåten, jeg bruker den selv også, sier Vannebo, som likevel regner språkreformen som rask og vellykket.

— Undersøkelsene jeg har gjort viser at de unge teller på den nye måten, og 50 år er ikke noen lang periode for å innføre en så gjennomført reform, sier språkforskeren.

Endret over natten

— Det var Telegrafverket som kom med en forespørsel til departementet på om det var mulig å endre tellemåten, sier Vannebo.

Initiativet kom i 1949, og etter høring i Stortinget ble den enstemmig vedtatt i 1950.

Argumentet for endringen hadde sin rot i at Oslo gikk over til sekssifret telefonnummer, som betød tallkrøll for stakkars telegrafister. Omgjøringen er dermed å regne som en ren praktisk reform.

— Alle i staten, skolen og NRK måtte begynne å telle annerledes over natten, og jeg husker at nyhetslesere ofte vaklet og korrigerte seg selv, mimrer språkforskeren.

Hva sier du? Si din mening her!

IKKE NOE TALLKRØLL: - Det hender jeg blir forvirret av den gamle tellemåten, sier Ann-Kristin Nordgård Furuly, kundebehandler hos Opplysningen 1890.
Paul S. Amundsen