Det er ikke vanskelig. Man trenger ikke være mange. Man trenger ikke bruke mange penger. Man trenger heller ikke være spesielt dristig, truende eller voldsom.

Ønsker man oppmerksomhet, eller i det minste at andre ikke får oppmerksomhet, er det nok med litt kreativitet.

Det er gårsdagens aksjon til Rød Ungdom mot KrF et godt eksempel på.

Fire ungdommer får tak i fire hvite frakker som likner på legefrakker. To-tre av dem kjøper munnbind, som koster noen tiere på et hvilket som helst apotek. De får tak i en liten beholder som de kan bruke til å spraye vann med. Deretter er det bare å marsjere inn i salen der Dagfinn Høybråten holder sin første tale som KrF-leder.

Det er nesten herlig frekt. Flere i salen trodde til å begynne med at det var helseminister Høybråten som hadde planlagt et show for å underbygge et poeng i talen sin. Særlig bak i salen var det mye humring.

Men da den fremste av ungdommene ropte at det hadde spredd seg en epidemi som het homofobi i salen, skjønte nok de fleste at dette ikke var Høybråtens show.

Demonstrantene kom seg likevel på fredelig vis helt opp til Høybråtens talerstol, men fikk bare gjentatt budskapet om homofobi-epidemien én gang før de ble geleidet ut av salen.

De fire demonstrantene ble hentet av politiet, men sluppet fri kort tid etter.

I pressen kaller vi slike aksjoner for psevdobegivenheter. De skjer bare fordi pressen er til stede. Og de skjer for at pressen skal skrive om dem, eller for å hindre at pressen skriver om noe annet.

Aksjonen oppnådde begge deler.

Det totalt udramatiske opptrinnet ble raskt toppsaken på landets største nettavis, vg.no. Og aksjonen ble toppsak både i TV 2-nyheten 18.30 og Dagsrevyen. Men ingen steder ble innholdet i Høybråtens tale omtalt.

Rød Ungdom har all grunn til å være fornøyd med aksjonen. KrF har all grunn til å føle seg snytt. Og pressen har all grunn til å føle seg lurt.

I RAMPELYSET: Minir Kristianson fra Rød Ungdom fikk dreiet mye av oppmerksomheten bort fra KrF-leder Dagfinn Høybråten i går.<p/> FOTO: SCANPIX