– Dersom antallet innvandrere i et yrke overstiger et visst nivå, skygger nordmenn unna fordi prestisjen og anseelsen faller, sier forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Rogstad så nærmere på fiskeindustrien i Finnmark på 90-tallet i forskningsprosjektet «Sist blant likemenn». Han mener arbeidsmarkedet i nord den gangen hadde lignende trekk med det som finnes i dag. Nordmenn går langtidsledige, mens utlendinger tar lavstatusjobbene.

– Da tamilene inntok fiskeforedlingsindustrien langs kysten, ville ikke nordmenn lenger ha jobbene – til tross for at det var rundt seks prosent arbeidsledige i lokalsamfunnet den gangen. Det viser hvor mye et yrkes status har å si, sier forskeren.

Det som tidligere var sett på som «kvinnejobber», ble nå oppgitt å være «innvandrerjobber».

­ Trenger ufaglærte

I juni publiserte Statistisk sentralbyrå en rapport om uføretrygd. Den slår fast at en lukrativ og lett tilgjengelig ordning med uføretrygd fører til at folk velger trygd fremfor arbeid.

– Her i landet må vi bli mer oppmerksomme på at vi også trenger de ufaglærte. Vi må akseptere at ikke alle leser kjempegodt eller er flinke i matte, sier Migle Gamperiene.

Hun er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og har tatt en doktorgrad i arbeidsmiljø blant kvinner i ufaglærte yrker.

Gamperiene etterlyser en holdningsendring.

– Det er faktisk ingen undergang om en sønn eller datter begynner som renholder etter videregående. Vi har nok skjemt bort ungdommen vår her i landet. Alle vil jobbe i IT-bransjen eller med skodesign. Men hvem skal servere turister, re senger og plukke jordbær?

– Fint uten høyere utdanning May-Len Skilbrei i FAFO har forsket på etnisk norske kvinnelige butikkmedarbeidere og renholdere.

– I det norske samfunnet har vi et veldig sterkt fokus på nødvendigheten av høyere utdanning, men mange oppleverer at de kan ha det helt fint uten, sier Skilbrei.

I 2008 jobbet 236.000 personer som butikkmedarbeidere og renholdere i Norge. Det tilsvarer 9,4 prosent av arbeidsstokken.

– Mange kvinner i slike yrker synes ikke jobben er så viktig. Hobbyer og familie har førsteprioritet, og de kan være frustrerte over alt jåleriet det er i forbindelse med valg av jobb, sier Skilbrei.

Pinlig stillhet Kvinnene trakk frem reaksjoner i sosiale sammenhenger som ubehagelige. Når de sa de var vaskehjelp eller jobbet i butikk, stoppet ofte samtalen og det ble en pinlig stillhet. Det er enklere å fortsette samtalen når noen sier de jobber som advokat, journalist eller forsker, sier Skilbrei.

Også nedlatende behandling fra kunder og omtale i negative ordelag blant politikere og i mediene ble opplevd som tungt.

– Hvordan kan statusen heves?

– Folk må forstå at det kreves kompetanse i disse yrkene. Renholdere triller rundt på store vogner med ti mopper for forskjellige underlag. Ingen ville klart å gjøre denne jobben rett uten erfaring, sier forsker Migle Gamperiene.

– Tidlig trygd særnorsk Forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning tror staten vil gripe inn for å endre utviklingen, akkurat som det er blitt tatt grep med pensjonene for å få folk til å stå lenger i arbeid.

Det samme tror Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

– At så mange går tidlig ut på trygd, er et særnorsk fenomen. Vi er ikke sykere enn andre, så ordningene er antagelig litt for gode, sier Salvanes.

Han mener det største problemet i Norge fortsatt er alle som dropper ut av skolen – ikke at folk tar for mye utdannelse. Likevel er han enig i at en del av Norges befolkning kan føle seg utenfor i dagens utdanningssamfunn.

– Flere har kanskje ikke engang fullført ungdomsskolen, og disse sitter litt fast. Ufaglærte jobber, som hadde status før, er det utlendinger som nå har. Derfor blir de gående uten jobb, sier Salvanes.