Regjeringen velger dermed full konfrontasjon med EU-retten og EØS-avtalens overvåkingsorgan, ESA. Olje— og energiminister Odd Roger Enoksen sier til Bergens Tidende at «saken mest sannsynlig havner i EFTA-domstolen, selv om jeg håper ESA kommer til en annen konklusjon».

ESA-sjef tror på domstolen

Det kan trolig Enoksen bare glemme, for ESA-sjef Bjørn T. Grydeland sier at domstolsbehandling er det mest sannsynlige utfallet på striden.

— ESAs kollegium vil behandle saken allerede i neste uke. Vår behandling vil ta meget kort tid, og det mest sannsynlige er at ESA reiser en sak mot Norge i Efta-domstolen, sier Grydeland til Bergens Tidende.

Han minner om at ESA allerede for fire år siden avgav en såkalt begrunnet uttalelse om hjemfallsretten. Konklusjonen på denne var at hjemfallsretten i seg selv ikke er i strid med EU-retten, men at ulikebehandling av private og offentlige eiere ikke er lovlig.

Grydeland peker på ESA «har vært forberedt på at den løsningen regjeringen har valgt kunne bli resultatet».

— Vi i ESA har altså et annet syn på dette enn den norske regjeringen. Det har ikke skjedd noe de fire siste årene som har endret på dette, sier han.

Folkets eiendom

Odd Roger Enoksen er særdeles godt fornøyd med regjeringens beslutning.

— Vi snakker om svært store verdier. Noen mener at norsk vannkraft har en samlet verdi på 1000 milliarder kroner. Vi snakker iallfall om flere hundre milliarder kroner. Dette er en verdi som hele folket eier, og vi ønsker et sterkt offentlig eierskap for å sikre verdiene. Ingen ordning er bedre til å ivareta dette enn hjemfallsretten. Dette er det verdt å kjempe for! sier Enoksen som legger til at det er en kamp han er forberedt på å kjempe i EFTA-domstolen.

— Vi har vært opptatt av å sikre hjemfallsretten fordi inntektene og overskuddene innen vannkraft kommer befolkningen til gode gjennom bevilgninger til skoler, eldre og andre oppgaver. Årsaken er at 85 prosent av vannkraften er i offentlig eie. Han mener i tillegg at det er «mye lettere å iverksette tiltak i en kritisk situasjon med nedbørsmangel hvis vannkraften er i offentlig eie, og ikke under privat eller utenlandsk kontroll».

— Man kan for eksempel begrense eksport eller holde tilbake vann i enkeltmagasiner for å sikre produksjonen i enkelte områder. Dette vil gjøre det enklere å styre produksjonen hvis det oppstår kraftmangel, sier han.

Tror Norge taper saken

Paal Frisvold, styreleder for konsulentselskapet Brusselkontoret, lever av gi råd til norske bedrifter og virksomheter i møte med EU og EUs regelverk. Han mener det er fullstendig feilslått «å tro at vi kan overleve med gamle ordninger fra fortiden».

— Jeg ser på dette som innenriks- og demonstrasjonspolitikk. Det lukter taktisk, politisk spill hvor nei-partiene i regjeringen får lov til å kjøre saken, mens Norge kommer til å bli tatt og tape i domstolen.

— Dette er misforstått og er ikke en aktiv europapolitikk. Å være aktiv vil si å delta i og forstå det indre marked, ikke å gå i konflikt med EU og ri egne kjepphester, mener Frisvold som peker på at Europa-kommisjonen for tiden kjører liknende saker mot Frankrike, Italia og Tyskland. Og resultatet er han nesten sikker på:

— Det er sannsynlig at det ender med et pålegg om full likebehandling mellom private og offentlige aktører, sier han.