— Det fins mange eksempler på Individuell plan fungerer godt. Men ordningen er ressurskrevende og personavhengig, og det er en viss vegring i systemet, sier Borghild Lieng.

I vår skrev hun en masteroppgave ved Universitetet i Bergen, der hun intervjuet brukere, pårørende, tjenesteytere i kommunen og spesialisthelsetjenesten, og tilsynsmyndigheten om erfaringer med Individuell plan. Resultatene sammenholdt hun med to landsomfattende tilsynsrapporter, som er svært kritiske til ordningen.

— Mange brukere sier at det tar for lang tid, og at de ikke kommer noen vei uten å stå på selv. Fagavdelinger vegrer seg ofte for å ta koordinatoransvar, fordi de vet at det er arbeidskrevende. Det følger heller ingen myndighet eller ressurser med ansvaret, opplyser Lieng.

Individuell plan handler om samordning på tvers, og signaliserer essensen i NAV-reformen: En bruker, som trenger hjelp fra flere tjenester, får et bedre tilbud, dersom tjenestene blir sett i sammenheng.

— Dette er ofte brukere som trenger mye hjelp over lang tid. Det handler om å få mer kvalitet ut av den hjelpen de får. Når ulike tjenester samarbeider praktisk, er det lettere å se brukerens behov i helskap, og sikre en god utvikling.

Liengs løsning for å få flere fagpersoner til å ta på seg arbeidsbelastningen med å være koordinator, er å la det følge ressurser med oppgaven.

— Da ville det bli lettere å si ja.