Fylkesleder for Norsk Lektorlag i Hordaland, Svein Einar Bolstad, tror flere baseskoler vil bli bygget om igjen.

Da Bjørndalsskogen skole skulle rehabiliteres for seks år siden, ble vegger revet ned mellom to og to klasserom for å gi åpne løsninger.

— Det var et forsøk som absolutt mislyktes hos oss, sier Irene Kvinge. Hun var tillitsvalgt da skolen ble bygget om etter baseprinsippet.

Veggene ble revet delvis ned, slik at mellom 50 og 60 elever satt i samme rom. På grunn av de halve veggene som sto igjen, så lærerne stort sett aldri alle elevene.

— To lærere ble stående og undervise i det samme, så det ble en form for synkronsvømming. Vi ga oss til slutt med å ha felles undervisning, sier lærer Kjell Solbakken.

Veggene tilbake

Gradvis kom det opp skyvedører der det tidligere hadde vært vegger.

— Det gikk mindre enn tre år før alle rommene var lukket. Nå har vi mulighet til å åpne, men det er sjelden det blir gjort, sier inspektør Linda Hjørnevik.

Lærerne ønsket ikke baseløsningen, og skolen var bygget som en klasseromskole. Både i Trøndelag, Hedmark og Rogaland er baseskoler blitt bygget om til skoler med klasserom. Utdanningsforbundet vet ikke hvor mange baseskoler som er blitt bygget om til klasseromsskoler eller hva det har kostet.

— Det er lurt å ta utgangspunkt i menneskene som faktisk jobber der. Man kan ikke forutsette at folk endrer praksis over natten, sier rektor Yngve Jørgensen ved Bjørndalsskogen skole.

Han var ikke rektor i 2004. Det var Anne Berit Tangenes.

— Det er klart det var drøftinger om dette blant personalet. Men når de kommunale føringene ligger der, er det ikke en diskusjon om hva vi skal ha eller ikke skal ha, men hvordan vi skal ha det, sier Tangenes.

- Fortvilende

Svein Einar Bolstad er leder for Hordaland lektorlag. Han har selv jobbet med delvis åpne løsninger i 15 år på Sandgotna skole. Det store åpne fellesarealet der ble til slutt til fire klasserom.

— Det er litt fortvilende at politikerne ikke har tatt lærdom av det som har skjedd tidligere. Jeg får en del tilbakemeldinger fra medlemmer som er ganske fortvilet over at politikerne hodeløst bygger baseskoler, sier Bolstad.

Han mener politikerne må tenke mer på pedagogikk.

— Bygger de en baseskole, har de bestemt pedagogikken. Baseskolene er blitt blindt godtatt uten en pedagogisk debatt, sier Bolstad.

Han tror flere av baseskolene vil bli bygget om til klasseromsskoler igjen.

— I den nye lærerutdanningen som iverksettes fra høsten av, vektlegges fagkompetanse i langt sterkere grad enn før. Derfor vil nye baseskoler nå oppleves som et forsøk på å gjeninnføre en mislykket og forlatt pedagogikk. Baseskoler som er under bygging, er utgått på dato før de tas i bruk. Det blir en dyr lærepenge, sier Bolstad.

- Ble ikke tatt alvorlig

I 2006 uttalte Utdanningsforbundet i Hordaland seg i høringsrunden for den nye skolebruksplanen for 2007-16. Da pekte de på at det var svært blandede erfaringer med baseskoler på 70-tallet. De skrev også at baseskoler var blitt bygget igjen både i Oslo og Bergen de siste årene.

— Ingen kan si at vi ikke har fått anledning til å uttale oss. Men ingen tok det alvorlig og det er veldig beklagelig. Våre medlemmer og vi selv har en god del erfaring som er veldig undervurdert, sier leder for Utdanningsforbundet i Hordaland, Grete Ingebrigtsen.

Hun mener at politikernes entusiasme for baseskolene utelukkende skyldes økonomi.

— Jeg ser ikke gode pedagogiske begrunnelser for å fortsette å bygge baseskoler, sier Ingebrigtsen.

Selv har hun jobbet på Ytrebygda skole, hvor de åpne løsningene etter hvert ble erstattet med klasserom.

Ingebrigtsen er enig med byråd for skole og oppvekst, Filip Rygg (KrF) om at fleksible løsninger er det beste. At man kan åpne større rom i skolene når man ønsker det, og lukke igjen når man ønsker det.

Baseskole eller klasserom? Si din mening her.

PROTESTERTE: Lærerne Kjell Solbakken og Irene Kvinge foran det som tidligere var et klasserom. – Her gikk det en lang åpen gang, og så var det et klasserom på hver side. Vi fikk det ikke til å fungere med fellesundervisning, sier Solbakken.
Deisz Ørjan
FIKK VEGGEN TILBAKE: Der det i dag er skyvedør, var det i 2004 åpent. I rommet Joacim Vindenes Olsen (nærmest) sitter, satt en klasse. I rommet på den andre siden av skyvedøren satt en annen klasse. Lærerne skulle undervise begge samtidig.
Deis Ørjan