Ifølge undersøkelsen «Vi tar det vi har» om bruk av tolk i helsevesenet i Oslo, tar behandling av pasienter lengre tid når profesjonelle tolker må bistå. Derfor foretrekker en del helsearbeidere å snakke med pasienter på egen hånd selv om pasientene bar kan litt norsk. Andre ganger må familiemedlemmer eller tilfeldige personer hjelpe til med oversettingen, skriver Dagsavisen.

Ifølge psykolog Emine Kale ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI), finnes det flere eksempler på at vaskepersonell og kjøkkenansatte på sykehus må bistå ved legekonsultasjoner.

– Manglende eller for dårlig oversetting kan i verste fall føre til dødsfall. Det kan skje når pasienter ikke får riktig diagnose og/eller behandling, eller de har misforstått og ikke følger rådene til legen, sier Kale, som står bak undersøkelsen.

Oversettingshjelp på denne måten gir ingen garanti for at disse hjelperne faktisk behersker begge språk, forstår den medisinske terminologien og dermed kan oversette korrekt, påpeker Kale.

I undersøkelsen svarer halvparten av helsearbeiderne at de ofte eller alltid kommuniserer gjennom familiemedlemmer når pasientene ikke snakker norsk.

Psykologen sier det finnes rutiner for bestilling av tolk både ved sykehus og hos fastlegene. Men det finnes ikke retningslinjer for når man skal kalle inn hjelp, og en faglig begrunnelse for hvorfor dette er viktig, opplyser Kale.