Regjeringen akter å følge opp deler av Skaugeutvalgets rapport, men i det politiske miljøet hersker det betydelig usikkerhet om hvor omfattende endringene blir.

Usikkerheten er ikke minst knyttet til at skattereformen i praksis må gjennomføres over mange år. Dermed blir den utsatt for vær og vind, eller politiske stormkast. Det vil skje hver høst når det blåser opp til strid om det kommende års statsbudsjett. En skattereform som skal realiseres over år, står altså i fare for å bli vannet ut som en følge av den årlige budsjettstriden. Det er særlig blant arbeiderpartipolitikere en slik analyse for tiden forfektes.

Fasit om knappe to uker

Det kan imidlertid være lurt å smøre seg med knappe to ukers tålmodighet. Finansminister Per-Kristian Foss vil først den 26. mars offentliggjøre reformen i sin helhet. Regjeringen har de to siste dagene vært samlet på et avsidesliggende hotell på Jevnaker ved Hønefoss. Her har de drøftet neste års statsbudsjett og dermed første mulighet til å følge opp skattereformen i praksis. Statsminister Kjell Magne Bondevik og finansminister Per-Kristian Foss møtte i går media for blant annet å svare på spørsmål om norsk økonomi — og skatt.

De er ikke veldig konkrete på dette stadium, men sier likevel nok til at det er mulig å ane hvilken retning det bærer.

Bondevik og Foss slår fast at norsk økonomi viser en klar bedring. Prognosene for veksten i økonomien blir justert opp, og er nå på vel 3 prosent for 2004. Det samme gjelder for 2005. Arbeidsledigheten går ned og nærmer seg 4 prosent. For regjeringen er dette gode nyheter. Vekst gir mer penger i statskassen og dermed kan handlefriheten øke for politikerne. Men samtidig renner det ut milliarder til Folketrygden, og særlig til sykepenger og uføretrygd. Kostnadene øker med nær 9 milliarder kroner, og står dermed i fare for å «ta» hele veksten i økonomien. Det igjen betyr mindre rom for skattelettelser eller til å smøre skattereformen.

Hovedtrekk i reformen

Skattereformen vil inneholde noen hovedtrekk:

Bondevik kaller forskjellen mellom kapitalskatt og skatt på lønnsinntekt for «den store urettferdigheten» i det eksisterende skattesystemet. Kapitalskatten er på 28 prosent, mens skatt på lønnsinntekt for enkelte nærmer seg 60 prosent. Denne forskjellen skal reduseres. Det betyr at færre må betale toppskatt. Men samtidig vil regjeringen hindre at forskjellene i samfunnet blir for store. Det betyr at bunnfradraget også vil øke.

Bondevik sa lakonisk i går at «det koster penger», men la til at dette er grunnen til hans påpekning av at en skattereform må smøres. Regjeringen håper dette appellerer til Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg.

Redusert forskjell mellom kapitalskatt og skatt på lønn er også det som skal til for at delingsmodellen skal kunne fjernes.

Angrer ikke på Sem-løfter

Alle tre regjeringspartier har programfestet at hus og hjem ikke skal være et skatteobjekt - altså fjerning av eiendomsskatten. Men heller ikke det vil skje over natten. Den vil bli fjernet «etter hvert,» som Bondevik akkurat passe upresist sa det i går.

Endelig slår regjeringen fast at formuesskatten skal bort, men også det over tid. Hvor mye den reduseres fra 1. januar 2005 er høyst uvisst. Uvisst er det også hvor mange av skatteløftene i regjeringsplattformen (Sem-erklæringen) som faktisk blir innfridd. Bondevik gjentok i går at han ikke angrer på at de tre partiene tallfestet skattelettelser på 31 milliarder kroner før de tok regjeringsansvaret. Men samtidig gjorde han det klart at det neste gang vil bli tatt klare forbehold ved at løfter skal knyttes til den økonomiske utviklingen.