Det er observert store mengder dødsmaneter i Norskehavet. Myndighetene forventer økt dødelighet i oppdrettsanlegg.
Kolonimanetene, eller dødsmanetene med det latinske navnet Apolemia Uvaria, er observert i store mengder, fra vest av Færøyene og ved Shetland, helt inn til norsk sokkel.
Meldinger fra gassfeltet Ormen Lange, 140 kilometer vest av Kristiansund, forteller om store mengder maneter i hele vannsøylen, fra havbunn og opp til overflaten. Det kan bety at kysten vil få tilført store mengder maneter de neste døgnene.
Økt dødelighet
Observasjonene av de store manetmengdene ute i havet setter manettrusselen i et helt nytt lys. Det er vindens retning og styrke, sammen med kyststrømmene og havstrømmene, som avgjør hvor de enorme manetmengdene vil havne. Vindretningene ser ikke ut til å bli de gunstigste. Tirsdag var det nordvestlige vindretninger i Midt-Norge. De er ventet å slå over på sør-sørvest, inn mot kysten.
- Vi venter økt dødelighet i oppdrettsanlegg, særlig på trøndelagskysten og på Helgeland, sier informasjonssjef Olav Lekve i Fiskeridirektoratet til NTB.
Forventningen om økt dødelighet skyldes både manettrusselen, og det faktum at mange oppdrettere allerede har startet nødslakting.
Hele kysten
Dødsmaneten er observert over store deler av kysten, fra Midt-Norge til Nord-Troms. Den nordligste observasjonen er fra utenfor Torsvåg på Vannøya, noen mil nord for Tromsø. Manetene har til nå ødelagt 200 tonn fisk, hovedsakelig i Trøndelag. Det nordligste oppdrettsanlegget som er blitt rammet, ligger på Træna på Helgeland.
- Med de siste observasjonene, er det riktig å si at vi har betydelige mengder maneter både i havet og langs kysten. Vi kan også risikere kraftig påfyll, sier Olav Lekve.
Brenner
Apolemia Uvaria ble første gang observert i norske farvann i 1997. Den trives normalt i varmere farvann, men har vært en årlig gjest siden den første gang kom hit. Kolonimaneten, eller lenkemaneten, består av flere individer som kobler seg sammen i opp til 20 meter lange lenker. Resultatet blir en lang, sulten manet som kan ha opp til 800 mager å fylle. Den går løs på offeret sitt med hundrevis av 50-60 centimeter lange brenntråder. For fisk som ikke kommer unna, kan resultatet ofte være dødelig, særlig om den får manet i gjellene.
Håper på lenser
Langs hele kysten følger oppdretterne nøye med. De har fått råd fra Fiskeridirektoratet om ikke å fôre fisken. Da holder den seg mer i ro, og er mindre utsatt. Noen oppdrettere har begynt nødslakting. Andre forsøker å beskytte anleggene med presenninger, nøter og lignende.
Lenseprodusenten Norlense på Fiskebøl i Nordland tror at en lense de har produsert mot oljesøl kan virke mot manetene. Lensen filtrerer vannet, og er så finmasket at maneten trolig ikke vil klare å trenge gjennom. Dessverre har ikke bedriften ennå laget store kvanta av lensen, men det vil de være i stand til neste år, om forsøk viser at den virker.
NTB
