Fra Stortingets talerstol ble det bedt om unnskyldning overfor tusener av tidligere institusjonsbarn.

Stortinget bestemte i går å gi tidligere beboere ved barnehjem og spesialskoler inntil 300.000 kroner i erstatning.

Erstatningsordningen Stortinget vedtok i går er neppe raus nok til å stanse søksmål og krav om millionerstatninger.

— Nå må vi samle alle tidligere barnehjemsbarn og gå til sak mot staten, sier Ranveig Noren Risberg.

Stortinget sa i går fra seg retten til å hevde at gamle barnehjemssaker er foreldet. Dermed kan det være duket for storstilt søksmål.

Ikke bra nok

Barnehjemsbarn som har gått rettens vei for å kreve erstatning for overgrep og omsorgssvikt har tidligere blitt møtt med at sakene er foreldet. Det skal de ikke lenger bli.

— Den enkelte skal ikke være avskåret fra å gå til erstatningssøksmål og foreldelse skal i slike saker ikke gjøres gjeldende, sa Eli Sollied Øveraas (Sp) da hun la frem Stortingets enstemmige innstilling i Stortinget i går. Hun understreker overfor Bergens Tidende at denne ordningen gjelder spesielt for barnehjemsbarn, spesialskolebarn og barn som var plassert i fosterhjem.

— Den får ingen betydning for andre statlige erstatningsordninger, sier hun.

Viktig vedtak

— Det er et prinsipielt viktig vedtak Stortinget har gjort, sier jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Asbjørn Kjønstad.

Han mener dette vedtaket bør få konsekvenser for andre liknende erstatningsordninger, som erstatningsordningen for tatere og romanifolk. Vanligvis kan den saksøkte parten påberope seg foreldelse 20 år etter den voldelige handlingen ble begått.

Stortingsvedtaket om foreldelse får ikke automatisk noen konsekvenser for søksmål mot berørte kommuner. Kommunene er i dette tilfellet selvstendige rettsubjekter.

Uten debatt ble det vedtatt å heve grensen for billighetserstatning med 100.000 kroner, til 300.000 kroner for tidligere barnehjemsbarn og barn ved spesialskoler.

De som alt har fått erstatning fra Bergen kommune kan også søke om billighetserstatning fra staten. Det står kommunene fritt å opprette egne tilleggsordninger.

De som søker om erstatning skal slippe å bevise sine historier. En egenerklæring skal veie tungt.

— Politikerne kunne spart seg unnskyldningen når de ikke var villig til å gi en bedre erstatning, sier Bjørn Karlsen.

Sammen med Ranveig Noren Risberg, Lisbeth og Gunnar Strand satt han på galleriet da Stortinget behandlet barnehjemssaken. Etter ti minutter var erstatningsordningen de har kjempet for i årevis, på plass.

— Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene nå, det gikk så fort at det ikke helt har gått opp for meg, sier Lisbeth Strand.

Flere kapitler

Selv om de fire tidligere barnehjemsbarna er skuffet over at ikke erstatningen ble høyere og at den ikke blir lik for alle, føler de at de har fått stor gjennomslag.

— Jeg skammer meg ikke lenger over å ha vært barnehjemsbarn. Nå vet alle at det ikke var jeg som hadde skylden for det som skjedde, men staten, sier Lisbeth Strand.