• Samene i Finnmark og de andre urfolkene i Arktis er truet i sin eksistens av at klimaet blir varmere. Utviklingen er skremmende.

JOHN LINDEBOTTEN

Det er Rune Fjellheim, leder av avdelingen for Arktis og miljø i Samerådet, som sier dette til Bergens Tidende.

— Mildere vintrer fører til at snøen på Finnmarksvidda ofte blir våt. Når det så fryser til igjen, låses beitene til reinen under et hardt islag. Slike forhold er vanskelige å forutsi, og har i løpet av de siste årene ført til store tap av rein for samene, sier Rune Fjellheim.

Reinlaven fortrenges

I tillegg varsler en ny klimarapport at skog og annen vegetasjon som vanligvis bare trives lenger sør, nå er på vei nordover på grunn av at temperaturen stiger. Slik ny vegetasjon vil i det lange løp fortrenge reinlaven, som er den viktigste næringen for reinen.

— Vi ser jo allerede at denne utviklingen har kommet et godt stykke i de tamreinområdene som finnes i Sør-Norge, sier Rune Fjellheim.

Samerådets representant var i går til stede ved fremleggelsen av ACIA- rapporten om hvordan oppvarmingen av klimaet påvirker leveforholdene for dyr og mennesker i Arktis. (Se BT 8/11). Fjellheim var tilfreds med at urbefolkningen både i Norge, i Russland, på Grønland, i Canada og i Alaska var trukket inn i arbeidet med rapporten.

Tatt på alvor

— For første gang er urbefolkningens helt spesielle kunnskap om endringer i naturen trukket inn og tatt på alvor. Gjennom observasjoner over mange år har urbefolkningen samlet erfaring og kunnskap som de er alene om, sier Fjellheim, som ikke ser så veldig lyst på fremtiden.

— Store deler av urbefolkningen i Arktis er helt avhengig av isen for å skaffe seg det de trenger til livets opphold. Fortsetter oppvarmingen, vil smeltingen av havisen ødelegge næringsgrunnlaget., og mange urbefolkningssamfunn vil kollapse.

Fjellheim påpeker at det nettopp er polarområdenes utilgjengelighet som gjør det mulig for urbefolkningene i overleve.

— Oppvarmingen gjør Arktis mer tilgjengelig. Oljeselskapene spinner allerede i startgropen. De vet at en fjerdedel av de globale oljereservene finnes i Arktis.

Politisk uenighet

ACIA-rapporten skal nå drøftes på et fire dagers vitenskapelig symposium i Reykjavik. 24. november skal utenriksministrene i Arktisk råd til Reykjavik for å diskutere hvordan man politisk skal reagere på innholdet.

— Det har vært en del politisk uenighet underveis i prosessen, sier Lars Otto Reiersen, som leder den politisk prosessen. Hovedkonklusjonene i ACIA-rapporten har for lengst vært referert i flere amerikanske aviser, blant dem Washington Post, som også har brakt oppslag om at Bush-administrasjonen forsøkte å holde mest mulig informasjon tilbake mens presidentvalgkampen pågikk.

Strengere mål for utslipp

Miljøvernminister Knut Arild Hareide lover likevel at ACIA-rapporten om smeltingen i Arktis vil bli et viktig dokument å ta med til FNs globale klimakonferanse i Buenos Aires i midten av desember.

— Vi vet at bevisstheten om alvoret i dette stikker dypt både i Det republikanske og Det demokratiske partiet. Jeg tror likevel ikke at vi får USA med på Kyoto-avtalen om reduksjon i utslippene av klimagasser. Men etter Kyoto 1 trenger vi både en Kyoto 2- og en Kyoto 3-avtale. Kyoto-avtalen av 1997 har nemlig bare som mål en reduksjon i de globale utslippene på 5,2 prosent. Men FNs klimapanel slår fast at utslippene må ned med 50 prosent for å stabilisere utviklingen av klimaet. Og jeg har håp om at USA kan trekkes tettere inn i klimasamarbeidet etter 2012, når den nåværende Kyoto-avtalen går ut.

— Det er nemlig helt klart at vi må sette oss langt mer ambisiøse mål enn de vi arbeider etter i dag. Og da er det ikke til å unngå at folk flest kommer til å kjenne dette på kroppen, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide.