JOHN LINDEBOTTEN

— Torsken i Barentshavet trives godt hvor temperaturen er høyere enn 2 grader, der den oppholder seg nå. Lenger øst er temperaturen lavere, ned mot 0 grader, som torsken trives mindre med. Men mange klimamodeller viser at temperaturen lenger øst også kan stige mot 2 grader i løpet av de kommende 50 år. Da vil trolig lodda trekke østover. Torsken følger da etter, for torsken beiter på lodda. Det betyr altså at torsken får et mye større beiteområde enn det den har i dag. Det er altså ikke slik som en del presseoppslag har fortalt, at temperaturøkning får torsk til å forsvinne fra Barentshavet, sier Harald Loeng til Bergens Tidende.

Loeng deltar denne uken på det stort anlagt symposium på Bjerknessenteret, der temaet er klimaendringer i Arktis og konsekvenser av disse endringene. Loeng er forsker ved Havforskningsinstituttet, men er samtidig tilknyttet klimaforskningen ved Bjerknessenteret.

Makrellen kommer etter

— Det at torsken trekker lengre østover i Barentshavet, betyr samtidig at den vil oppholde seg lenger enn i dag i russisk sone og dermed kanskje bli litt mindre tilgjengelig for norske fiskere. Men hva dette kan føre til av problemer, får det bli opp til politiske myndigheter å løse, sier Harald Loeng.

— Hva får dette å si for fremtiden til norske fiskerier?

— Det kan føre til endringer i sammensetningen av fiskeslagene, som fiskeriene må tilpasse seg. Vi kan for eksempel oppleve at makrellen også flytter inn i Barentshavet dersom havet blir varmere. Allerede i dag er det registrert makrell helt oppe ved kysten av Finnmark. Vi kan tenke oss at makrellen, som tar alt den kommer over, begynner å beite på sildelarver. Det kan gå ut over sildebestanden i Barentshavet. På den annen side kan det være bra for lodda, som er bytte for ungsilda som vokser opp i Barentshavet, sier marinbiolog Harald Gjøsæter.

Trenger mer forskning

— Er det noe som kan gjøres for å påvirke denne utviklingen?

— Nei, det er bred enighet blant klimaforskere om at temperaturøkningen vil fortsette. Hva som blir følgene, kan vi bare spekulere over. Det meste er usikkert. Men myndighetene burde kanskje være føre var og øke forskningsinnsatsen på dette, slik at de endringene som følger, ikke kommer helt uforberedt. Det er selvsagt vanskelig å forske på det som ennå ikke har skjedd. Likevel burde det vært startet et arbeid med å kartlegge mulige mekanismer som kan tre i funksjon når temperaturen stiger. Det er helt avgjørende at vi kommer tidlig på banen her, sier Loeng og Gjøsæter.

Torsken ut, ansjosen inn

Økt temperatur i havet kan også føre med seg uante konsekvenser lenger sør.

— Det som kan skje, er at torsken forlater Nordsjøen. I stedet kan vi få innflytting sørfra av «nye» fiskesorter som brisling, ansjos og sardiner. Trolig vil den samlete fiskemengden være den samme som før, men sammensetningen kan altså bli en god del endret i forhold til det vi er vant til. Og verdien av fangstene kan gå ned, sier Harald Loeng.

Kritisk for isbjørnen

Men mens torsken altså har grunn til å se frem til et varmere klima, har isbjørnen og selen all verdens grunn til bekymring.

— Klimamodellene viser at hele Polhavet kan bli isfritt sommerstid mot slutten av dette hundreåret. Og når det ikke lenger er is, hvor skal isbjørnen fange sel da? Det er ikke mye den kan ta fra land.

— Betyr dette at et isfritt Polhav rett og slett kan føre til at isbjørnen som art dør ut?

— Konsekvensene for isbjørnen blir i hvert fall meget dramatiske. Isbjørnen har riktignok hiet sitt på land, men den tilbringer mesteparten av sitt liv på isen, og det er der den finner mesteparten av maten. Flere selarter bruker også isen under yngleperioden og ved hårfelling. Mindre is vil også bety innskrenket leveområde for selen, og dermed redusert matforråd for isbjørnen.

— Derimot kan hvalene utvide sitt leveområde betraktelig dersom temperaturøkningen fører til mindre is i Polhavet, sier havforsker Harald Loeng.

<b>TORSKE-BOOM:</b> Etter hvert som havet varmes opp, vil torsken få stadig større havområder å boltre seg på.
Arkiv