• At det ikke har skjedd ran med bruk av skytevåpen mot pengetransporter og kunst i Bergen, kan skyldes den tilfeldighet at byen ikke har gjenger som er orientert mot slik kriminalitet.

TOR LEIF PEDERSEN

Forsker Ragnhild T. Bjørnebekk ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo sier dette til Bergens Tidende.

I den senere tid har det skjedd flere meget brutale ran der våpen har vært brukt til å true til seg verdier: Det store pengeranet i Stavanger, kunstranet fra Munch-museet og pengeranet på Aker Brygge i Oslo, våpentyveriet i Oppland og det væpnete ranet av en bil i Trondheim er eksempler på slike grove ran. I Bergen har våpen vært brukt ved kriminelle handlinger, blant annet samband med narkotikakriminalitet. Men ikke i grove ranssaker som andre norske byer har vært utsatt for.

— Tror du det er tilfeldig at Bergen ikke har hatt grove ran der våpen har vært brukt til anslag mot pengetransporter og kunstsamlinger?

— Både ja og nei. Det kan skyldes at det i Bergen ikke finnes gjenger av kriminelle som er orientert mot denne typen kriminelle handlinger, sier Bjørnebekk.

— Kriminaliteten har ulik karakter i de større norske byene, men har ett fellestrekk: narkotika- og voldskriminalitet. Det er påvist at kriminelle i Stavanger har hatt kontakt med miljøet i Oslo som driver med grove ran mot pengetransporter. Slike nettverk knyttes i fengslene. Kanskje er det tilfeldig at kriminelle i Bergen ikke har kontakt til slike nettverk, sier Bjørnebekk.

Synet på våpen i endring

Kriminalitetsforskeren tror ikke det er tilfeldig at bruk av våpen ved grove ran har økt den senere tid i Norge.

— Det har med verdenssituasjonen å gjøre. Overskudd av håndvåpen etter kriger mange steder i verden har medført utstrakt våpensmugling. Våpnene følger de samme smuglerrutene som narkotika. Via disse kanalene kommer ulovlige håndvåpen også inn i Norge. Det har ført til at våpenbruken har endret karakter i landet vårt. I mange år har vi hatt høy våpentetthet i Norge. Disse våpnene har vært brukt til jakt, og har ikke vært brukt til å begå kriminalitet og å beskytte seg selv. Dette er i endring. Bruk av håndvåpen - særlig blant helt unge kriminelle - er i ferd med å bli alminneliggjort. De erfarer at bruk av våpen gjør kriminaliteten mer effektiv. Vi vet at gjenger av unge kriminelle på Østlandet trener på å skyte mot mål fra bil i fart, sier hun.

— Har våpenamnestiet noen effekt på denne utviklingen?

— Neppe. Den positive effekten av dette tiltaket er at det vil føre til færre tilfeller av at personer i plutselig mental ubalanse begår drap med skytevåpen, sier hun.

Lærer av media

— Tror du at den omfattende dekningen i mediene har stimulert kriminelle til å begå så alvorlige ran som vi har sett i vår og i sommer?

— Mange ransdømte er opptatt av å bli flinkere, å lære nye og bedre ransmetoder. Kriminelle utveksler kunnskaper, ideer og erfaringer om disse emnene. Noen kriminelle blir inspirert av mediedekningen. Av massemedier - aviser, fjernsyn, filmer og til og med tegneserier - får de ideer om hvordan de kan begå ran. I de kriminelle miljøene verserer det avisutklipp og videofilmer fra ulike kilder som gir informasjon om ransmetoder. Dette er ikke til å unngå. Massemediene må selvfølgelig formidle informasjon til allmennheten om disse forbrytelsene. Det blir feil å hevde at massemediene kan lastes for de mange grove ranene vi har opplevd i Norge den senere tiden, sier Bjørnebekk.

Ran gir prestisje

— Er det prestisje som driver kriminelle til så actionpregete grove ran vi har sett i det siste?

— Medieomtale gir status i det kriminelle miljøet. Det har lenge vært kjent at ulike kriminelle handlinger har varierende status i de kriminelle miljøene. Lavest status har seksuelle overgrep, mens ran har høyest. På statusstigen ligger ran av barn nederst, med stigende status følger kioskran og deretter bankran, mens ran av pengetransporter har høyest status. Ran av pengetransporter krever høy kompetanse, erfaring og nitid planlegging, sier hun.

— Kan samfunnet demme opp for utviklingen som har medført at det oftere skjer grove ran?

— Ja, selv om tallet på slike grove forbrytelser ikke er høyt i Norge sammenliknet med andre land, gjøres det mye og kan gjøres mer for å bremse på en slik utvikling. Spesielt er det viktig at vi følger opp det internasjonale samarbeidet for å hindre smugling av våpen og narkotika, sier Ragnhild T. Bjørnebekk.