Jens Stoltenberg varsler vanskelige og krevende regjeringsforhandlinger på Soria Moria konferansesenter i Oslo.

Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har bestilt møtelokalene fra 26. september. Først da vil de tre partilederne begynne på den konkrete utformingen av regjeringsplattformen til den første flertallsregjeringen i Norge på 20 år.

Stopper arbeidsmiljøloven

— Jeg regner med at vi kan være ferdige i midten av oktober, sier Jens Stoltenberg som mener de tre partiene er svært nær å kunne realisere en flertallsregjering - men at «det ikke er mulig å gi noen absolutt garanti for at vi blir enige».

Den kommende statsministeren understreket i går at maktfordelingen i regjeringen må gjenspeile valgresultatet. Ap fikk 61 stortingsrepresentanter, mot 15 for SV og 11 for Senterpartiet. Ap er med andre ord over dobbelt så stort og sterkt som de to koalisjonspartnerne til sammen. Men samtidig er det avgjørende viktig at både Senterpartiet og SV får gjennomslag for egen politikk.

— De må kunne stå inne for resultatet, sier han.

Stoltenberg er svært nøye med ikke å ta noen ting for gitt, og svarer nesten på alle spørsmål med først å vise til at det skal drøftes med de andre partiene.

Derfor styrer han unna ethvert spørsmål om konkrete saker, men med ett unntak:

De tre partiene er enige om å stoppe den nye arbeidsmiljøloven som gir åpning for mer bruk av overtid og svekket stillingsvern.

— Jeg regner med at den kan bli stoppet før den trer i kraft ved årsskiftet, sier han.

Gasskraftverk og SV

Stoltenberg trår varsomt, ikke minst av hensyn til SV. Kristin Halvorsen er en av valgets store tapere, og i kulissene spøker SV-politikere som ikke er kjent for å legge bånd på seg når det gjelder kritikk av egne ledere.

I lys av dette blir det viktig å kunne vise til at partiet har fått gjennomslag for noen kjernesaker. Kristin Halvorsen sa i går at det å forhindre bygging av gasskraftverk uten CO2-håndtering er en slik sak.

SV kan neppe godta en løsning hvor Naturkraft bygger gasskraftverket på Kårstø ferdig - uten at CO2-problemet er løst. Det er derfor ventet at regjeringspartiene vil bli enige om å bruke store summer på å få til CO2-håndtering og bygging av infrastruktur.

En annen stor sak på energiområdet er oljeboring i Barentshavet. Flere kilder mener at SV kan godta en begrenset og kontrollert oljevirksomhet i Barentshavet, hvis CO2-håndteringen går i boks.

Kamp om kontantstøtten

Senterpartiet har også en del kjernesaker de vil kjempe knallhardt for.

De tre partiene er enige om å styrke kommuneøkonomien, og Sp mener det må skje allerede med høstens statsbudsjett.

Da Sps partileder Åslaug Haga åpnet valgkampen 12. august, stilte hun et ultimatum:

— Kommunene skal ha 5,7 milliarder kroner mer å rutte med i 2006 enn i 2005. Det er 4,4 milliarder mer enn det regjeringen har varslet. Disse pengene må på plass i statsbudsjettet i høst - ikke ett øre mindre!

Stoltenberg er enig i at kommunene bør få mer penger, men har ikke sagt noe om hvor mye.

Haga har også varslet at Sp vil kjempe med nebb og klør for å beholde kontantstøtten, mens både SV og Ap er ideologiske motstandere av ordningen. Begge har lovet at kontantstøtten skal bort i løpet av stortingsperioden. Jens Stoltenbergs eneste forbehold er at den ikke blir fjernet før det er full barnehagedekning.

Vil bruke vetorett mot EØS

Internasjonal politikk vil også bli en utfordring for koalisjonspartiene. Forholdet til EU har i kraft i seg til å bli vanskelig. Både SV og Sp har i årevis sagt at Norge oftere bør nedlegge veto mot uønskede EØS-direktiver.

Per Olaf Lundteigen (Sp) har på ny sikret seg plass i Stortinget. Han var rask med å kreve mer bruk av vetomulighetene EØS-avtalen åpner for

Til NTB sa han det bør føres en politikk som sier nei til flere EØS-direktiver hvis disse griper inn i norsk selvstendighet.

— Vi må ikke velsigne alle direktivene som kommer fra EU, sa Lundteigen.

Det kan SV skrive under på, men ikke Jens Stoltenberg og Ap.

De tre partiene er i tillegg uenige om en fremtidig WTO-avtale. Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, har sagt at Norge ikke bør skrive under på en ny WTO-avtale hvis den blir vanskelig for norsk landbruk. Aps linje er at Norge ikke må boikotte internasjonale avtaler.