— Nostalgi. Og flygeglede. Spenning. Fascinasjon av disse flyene og deres historie.

Sier Øyvind Ellingsen (46), den eneste privatpersonen i Norge med egen jetjager.

Sjeldne saker

Med 16.500 flytimer bak seg er Øyvind Ellingsen en svært erfaren flyger, som man vanligvis finner i cockpiten på en Boeing 737.

Men full jobb i SAS Braathens er bare ikke nok. Ellingsen er også den stolte innehaver av en 1951-modell DeHavilland Vampire, det første jetflyet som kom til Norge.

Og dette er sjeldne saker. Ellingsens kjære fly er et av rundt 30 Vampire som fremdeles er operative i verden.

— Det gir en veldig fin fartsopplevelse, med veldig god utsikt! Du sitter helt fremst i en veldig trang liten cockpit, du sitter foran vingen, med nesten 360 graders utsikt. Du flyr med hjelm på, og hører nesten ikke motorduren, forteller han entusiastisk.

Sin egen lukt

Vampire var Norges første jetfly, og kom til landet i 1948. Det var 331-skvadronen på Gardermoen som tok seg av de totalt 64 flyene, som fikk en heller kort karriere. I 1955 var det slutt. Da var rundt tjue stykker allerede krasjet, to ble satt på museum og seks solgt. Resten ble hugget.

— Det er veldig rart: da jeg var 8-9 år gammel hadde Teknisk Museum cockpiten av en Vampire på utstilling. Jeg stakk hodet halvt ned i cockpiten, og kjente den spesielle lukten som Vampire-flyene har, en lukt av kryssfiner og balsam og skinn og lim.

— Det er kanskje mer krevende enn å fly en moderne Boeing 737?

— Nei, bare annerledes. Unntatt når man flyr oppvisning så klart, sier Ellingsen.

For det er kunstflyging i lav høyde som er hans store adrenalinkick.

— Du kan jo forestille deg å fly opp-ned i 600 km/t i hundre meters høyde, når du henger opp ned i selen, når rullebanen er rett over deg og høyderoret har motsatt virkning.

Auksjon i Sveits

Etter mange år med flydrømmer fikk Ellingsen i 1991 høre at det sveitsiske flyvåpenet skulle auksjonere bort noen aldrende slitere. Ellingsen dro til Sveits med rutefly og kom hjem igjen med eget jetfly. Etter to år fikk han den godkjent i Norge, og siden 1996 har han eid flyet sammen med Kjeller Flyhistoriske Forening. Doningen ble lakkert i fargene til det norske luftforsvaret, og LN-17 flys ca. 10 timer årlig.

— Det må jo være kostbart å drifte et eget jagerfly? Har ikke akkurat sett mye Vampire-deler på Biltema?

— Nja, det er forsikringen som har blitt dyrt. Årsbudsjettet er 70.000 kroner pluss drivstoff og landingsavgifter. En timepris på ca. 10.000 kroner, sier Ellingsen.

Heller ikke selve flykjøpet trenger å være så fryktinngytende. Vampire-flyene som sveitserne solgte på auksjonen, kostet mellom 100.000 og 200.000 kroner.

Cockpit på terrassen

— Og lyden? Helt unik. Nede på bakken er det et hvin, i luften er det en veldig rå lyd, en spesiell type brumming.

— Er du ikke redd når du suser rundt i et jagerfly som er et halvt århundre gammelt?

— Nei. Men man tar visse sikkerhetshensyn. Og Vampire er en enkel konstruksjon, med få bevegelige deler. Vi snakker jo om første generasjons jetmotor: motoren veier ett tonn og gir bare 1500 kg skyvekraft. Men det er en veldig pålitelig motor. Vampire er et av de flyene fra samme tidsperiode som en kan stole mest på, mer enn f.eks. en Spitfire, sier kaptein Ellingsen.

Som innimellom alle flightene også er formann i Warbirds of Norway, en organisasjon hvis fremste oppgave er å holde warbirds - eldre militærfly - på vingene.

Og det stopper ikke der. Sikkert til naboenes store undring hadde Ellingsen i lang tid en cockpit fra en Mirage-jager på terrassen . Etter et år kom snekkeren og ga grei beskjed om at terrasser slett ikke var bygget for opphuggete fly.

— Man er kanskje over normalt flyinteressert når man har en cockpit i hagen?

— Tror nok det, ja. Jeg har jo en Hawker Hunter i Sverige også ...

FLYDILLA. Øyvind Ellingsen er hardt rammet av flybasillen. Hans DeHavilland Vampire fra 1951 er Norges eneste privateide jetjager - og et av flere dusin fly som kommer til Bergen Airshow i august. FOTO: VG