Trass i feilskjær, provoserende oppførsel og enkelte ganger dårlig utøvd skjønn er det ikke mange av statsrådene i regjeringen Bondevik som har mer håndfaste resultater å vise til enn den avgåtte arbeids— og administrasjonsministeren.

Norman har gamblet - og vunnet. Han gikk høyt opp på banen og utfordret de fagorganiserte og store deler av stortingsopposisjonen i striden om å flytte ut statlige tilsyn fra Oslo. Han valset ned så å si all motstand og fikk stortingsflertallet med på en flytteoperasjon som tidligere regjeringer og politikere i årtier bare har fabulert om.

Utholdende og sta

Denne udiskutable handlekraften og stayerevnen, utholdenheten og nær sagt staheten, er viktigste kjennemerket ved politikeren h.v. Victor D. Norman. Andre arbeids- og administrasjonsministre har bøyd unna med reformplaner så snart LO-toppene har mukket. Jørgen Kosmo er i så måte beste eksemplet i nyere tid.

Minst strid og motbør har det vært om Normans raske grep for å øke konkurransen i luftfarten. Men det har til gjengjeld vært et av de mest vidtrekkende og publikumsvennlige. Han fjernet bonusordningen på innenlandstrafikk og ga det vesle flyselskapet Norwegian bokstavelig talt en flying start ved å kommandere statsansatte til å fly med selskapet (mens han selv foretrakk SAS...)

Han handlet riktignok på et tidspunkt da alt lå til rette for å stimulere til økt konkurranse. Braathens lå med brukket rygg, og SAS - som også hadde Widerøe i sin hule hånd - var i ferd med å få fullstendig monopol på innenlandsnettet.

Selv Jens holdt kjeft

Mest ståhei ble det likevel da han i fjor sommer tvang gjennom vedtaket om å flytte åtte statlige tilsyn med 900 arbeidsplasser ut av hovedstaden. Den første prestasjonen var at han fikk hele regjeringen - også høyrestatsrådene fra Oslo og omegn - med på flyttesjauen. Den andre bragden var at han fikk arbeiderpartiledelsen til å holde seg i ro og ikke stikke kjepper i hjulene. Selv om partiet har programfestet utflytting, var det rik anledning til å drive enerverende filibustertaktikk. Stoltenberg selv lot være, men ga Trond Giske sjansen til å leke en stund.

Det kunne lett ha skåret seg for statsråden. LO-ledelsen skrek og truet, og ville trolig hatt lett spill med en partiledelse som under andre omstendigheter var mest opptatt av å sette «høyreregjeringen» til veggs.

Victor D. Norman viste seg å være en klok strateg, selv om han var politisk nybegynner. Han greide å bygge allianser mellom ulike byer og bondefange Ap-politikere som var sjeleglad for å få et statlig tilsyn med hundre arbeidsplasser eller så til sitt distrikt.

- Klarer ikke å kvesse

Parallelt med utflyttingen var han godt i gang med omorganiseringen av statsapparatet ellers, ikke minst med tanke på å fristille en del etater og å la dem delta i den åpne konkurransen med private aktører. Omorganiseringen av Statskonsult i fjor høst skapte i så måte mest rabalder. Arbeiderpartiet hisset seg opp også ved den korsveien, men diltet etter når det kom til stykket.

En opposisjonspolitiker fra et annet parti sa det slik: «Ap klarer ikke å kvesse knivene. Først skjeller de ut professoren, så faller de for fote.»

Tidsmessig Aetat

Arbeidsmarkedspolitikken har i høyeste grad vært omstridt, og det er på det området NHH-professoren har fått mest juling av Gerd-Liv Valla. Det toppet seg i fjor høst da han ville åpne for større bruk av midlertidige ansettelser, og for innstramninger i vilkårene for AFP-pensjonering. Også de arbeidsledige skulle få det tøffere. De fleste av disse tiltakene ble skrinlagt gjennom budsjettforliket med Ap.

Derimot har han omorganisert Aetat til å bli et mer effektivt redskap for ledige som aktivt jakter på ny jobb. De som er på attføring vies dessuten større oppmerksomhet for å føre dem tilbake til arbeidslivet. Også snuoperasjonen i Aetat skapte lurveleven. Men det stilnet fort. Victor D. Norman fikk sin vilje.

Skadefryd hos kolleger

Han har så avgjort fått hard medfart i disse to og et halvt årene som er gått, ikke bare i mediene, av organisasjonene og i opposisjonen, - men også fra regjeringen selv har statsråder med utilslørt skadefryd kommentert episoder der han har gått i baret. Det er riktignok skjedd når blyant og blokk og mikrofon har fått ligge i fred. Ikke alle kolleger har satt like stor pris på ham. Normans lett gjenkjennelige arroganse har stundom sjenert ministere med like stort ego.