Valgkortene er et viktig ledd i arbeidet for å få flest mulig av medlemmene til å stemme. Alle medlemmer over 15 år har stemmerett ved valgene samme dag som stortingsvalget i september. Stemmegivningen skal ikke foregå i det samme lokalet som stortingsvalget, men i et tilstøtende lokale, eller i et annet lokale i nærheten.

Kortene brukes til en opprydding i medlemsregisteret. De som får tilsendt kort uten å være medlemmer, kan returnere kortet med påskrift om at de er utmeldt. De som ønsker å melde seg ut, kan også bruke kortet til dette.

De som velges i høst, velges for to år. Neste kirkevalg vil bli holdt samtidig med kommunevalget i 2011.

73 millioner kroner

Regjeringen foreslår at det skal brukes 73 millioner kroner på kirkevalgene.

Valgene er et viktig ledd i den demokratiseringsprosessen i Den norske kirke, som er en forutsetning for at grunnlovsforslaget om forholdet mellom stat og kirke skal vedtas i 2012.

Alle partiene på Stortinget er enige om en kirkereform som gir grunnleggende endringer i forholdet mellom stat og kirke, men forutsetningen er en demokratisering av kirken.

– Løsere bånd mellom stat og kirke, men tettere bånd mellom folk og kirke, som kirkeminister Trond Giske (Ap) uttrykker det.

Beløpet, som Giske presenterte mandag, skal fordeles med 27 millioner kroner lokalt, 23 millioner til valgkort til alle stemmeberettigede medlemmer i Den norske kirke, og 15 millioner til nasjonal og regional tilrettelegging. Resten, åtte millioner, skal brukes til evaluering og administrasjon.

Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen, er godt fornøyd med bevilgningen.

– Svært viktig

Både Giske og Johnsen understreker at valget er viktig for kirken

– Lykkes vi ikke med demokratiseringen, lykkes vi heller ikke med reformen, slår kirkeministeren fast.

– Vi har nå en unik mulighet til å få til styrket engasjement og deltakelse, sier Kirkerådets direktør.

Ingen av de to vil imidlertid nå sette mål på hva som er god nok valgdeltakelse. I dag er valgdeltakelsen ved valg til menighetsråd på 3-4 prosent.

Da Stortinget vedtok kirkereformen i fjor, ble det heller ikke sagt noe om hvor høy valgdeltakelsen måtte være før man kan si noe om demokratiseringen er vellykket eller ikke.

Da Sverige innførte direkte kirkelige valg, økte valgdeltakelsen til 12-13 prosent. Mandag sa Giske litt spøkefullt at man burde ha som ambisjon å slå svenskene.

– Vi må motivere folk til å bruke stemmeretten. Vi kan ikke taue noen inn, men legge til rette for at langt flere bruker stemmeretten enn i dag, sier Johnsen.