I Stortinget er det uhørt at regjeringspartienes medlemmer kritiserer regjeringen. Når det til overmål er en saksordfører som tar avstand fra sitt eget parti og regjering vekker det berettiget oppsikt.

Stemningen var fortettet i stortingssalen da Anita Apelthun Sæle i går åpnet debatten om kommuneøkonomien for 2006. Stortingsrepresentantene hadde merket seg Apelthun Sæles uttalelser til Bergens Tidende om sammenbruddet i forhandlingene med Fremskrittspartiet. Alle i salen visste at Apelthun Sæle var og er sterkt misfornøyd med egen regjering og det faktum at hun ikke fikk lov til å forhandle frem en avtale. Så misfornøyd var Apelthun Sæle torsdag for en uke siden at hun ønsket å trekke seg som saksordfører. Heller ikke det fikk hun anledning til.

KrF og ordføreropprøret

For KrF er kommuneøkonomi en svært sentral sak. De fleste husker striden i partiet og et omfattende ordføreropprør mot regjeringen og partiets politikk overfor kommunene. Det interne opprøret var på sett og vis starten på en lang nedtur for KrF. Og i kjølvannet mistet partiet mange velgere. Det er en negativ trend KrF ennå ikke har klart å snu.

Det er ikke tilfeldig at nettopp kommuneøkonomien tvinger frem en åpen konflikt i KrF like før Stortinget går fra hverandre og i det årets valgkamp skal innledes.

KrFs parlamentariske leder, Einar Steensnæs, sa til Bergens Tidende i går at det var Frp som avviste et forlik i kommunalkomiteen. Det var Frp som «lukket boken,» hevdet Steensnæs.

Det fikk Frps kommunalpolitiske talsmann, Per Sandberg, til å tenne på alle pluggene. Han ba Apelthun Sæle bekrefte eller avkrefte hvem som hadde ansvaret for at det ikke ble noe forlik.

Apelthun Sæle gjentok formuleringen fra Bergens Tidende og sa fra talerstolen:

— Jeg gir ikke Frp skylden.

Beskyldes for løgn

Einar Steensnæs klarte med dette å hisse på seg både Per Sandberg og Frp-leder Carl I. Hagen. De mener at det KrF-toppen sier «er ren løgn».

Sandberg sier at Frp var åpne for en avtale helt inn i siste og avsluttende komitémøte. Han understreker at det å forhandle frem en avtale selvfølgelig ikke innebærer å sluke regjeringens opplegg med hud og hår.

Resultatet av den smule dramatikk på Stortingets nest siste dag er uansett at regjeringen ikke får støtte for sitt økonomiske opplegg for kommunene i 2006.

På en annen side; den endelige bevilgningen blir ikke fastsatt før i statsbudsjettet til høsten. Vedtaket i Stortinget i går gir bare en ramme - en pekepinn - på hva som kommer i Statsbudsjettet. Og det er her årsaken til regjeringens tilbakeholdenhet i løfter til kommunene ligger.

Valgkampen er årsaken

Regjeringspartiene har en pott penger - en profilpott - som hvert enkelt parti får disponere til egne flaggsaker og saker de velger å prioritere. Hvis Stortinget allerede nå hadde lagt beslag på en milliard av dette, ville det gitt regjeringspartiene mindre spillerom for egenmarkeringer i høstens budsjett - og dermed også mindre spillerom for lansering av populære saker i høsten valgkamp.

Det ønsket verken Venstre, KrF eller Høyre. Derfor ble også Anita Apelthun Sæle latt i stikken. Derfor var det ikke rom for å gi Anita Apelthun Sæle den politiske seieren hun så gjerne ville ha på sin siste dag i Stortinget.