En ferierende Erna Solberg på søsterens hytte på Varaldsøy i Hardangerfjorden blir nesten brydd når vi presenterer tallene i Aftenpostens velgerpanel for henne.

Overveldende

— Dette var overveldende, sier hun.

For velgerne har strømmet til Erna Solbergs Høyre fra alle partier, bare Rødt unntatt, siden valget i fjor.

• Høyre får hele 133000 velgere fra Frp (avgir 10000) og 129000 fra Ap (avgir 26000), og får 178000 fra «sofaen» (avgir 37000).

• Høyre er velgernes klart mest foretrukne annetvalg. 21 prosent har Høyre på «annenplass». AP og Frp noterer henholdsvis 14 og 9 prosent.

• Erna Solberg er usedvanlig godt likt blant velgerne i alle partier (Rødt unntatt). 26 prosent mener Høyres leder gjør et spesielt godt inntrykk. Jens Stoltenberg og Siv Jensen må nøye seg med 6 og 5 prosent. Solberg scorer her høyere blant Ap-velgerne og Frp-velgerne enn det partienes egne ledere gjør.

Valgforsker Frank Aarebrot sier at hvis denne tendensen varer ved, så vil Høyre kunne bli større enn under Kåre Willochs glansdager på 80-tallet, da Høyre fikk valgresultater rett i overkant av 30 prosent.

— Dette er voldsomme tall. Ja, en ren vårflom av velgere til Høyre. Partiet kan bli det største partiet på Stortinget. Og med et fortsatt stort Frp ved siden av, snakker vi i så fall om et historisk tidsskille i norsk politikk.

Han sier at Aftenpostens velgerpanel er svært interessant fordi feilkildene man finner ved vanlige meningsmålinger langt på vei er eliminert.

— Aftenpostens velgerpanel er «the mother of all polls», og kan sammenlignes med den forskning som valgforskere driver med. Dere spør de samme velgerne over tid, slik at velgernes hukommelse, som er en kilde til store feilmarginer, ikke ødelegger, sier Aarebrot

Han mener underlagsmaterialet viser at Høyre kan regjere alene.

— Høyre tar fra alle. Skulle dette mønsteret feste seg, vil det kunne være uklokt for Høyre å gå i regjering sammen med Frp. Dette vil gi Høyre et mandat til å danne regjering alene. Frp vil i en slik situasjon fremstå som «lik i lasten», en belastning.

Han mener tallene viser at Solberg har en stor del av æren for Høyres fremgang.

— Mens Siv fremstår som en partileder i opposisjon, fremstår Erna som en statsminister. Hun uttaler seg med tyngde og med moderasjon, og hun blir ikke «sjokkert». Og så snakker hun om Høyres politikk. Kort sagt den gode og gamle oppskriften. Og så er Erna konstruktiv, og ikke bare kritisk.

Lagarbeid

Solberg vil helst snakke om lagarbeid - «det er jo ikke sånn at dette handler om meg» - som forklaring på fremgangen.

— Og det er litt som å lede til pause. Det er én omgang igjen, og kanskje også ekstraomganger. Målet er å stabilisere Høyre som et «over-20-prosentparti». Men det er klart at underlagstallene i dette panelet viser at potensialet er stort.

Solberg tror Høyre får tillit hos velgerne fordi partiet snakker om saker som folk er opptatt av i hverdagen, og ikke nødvendigvis konfliktsakene.

— Kan disse tallene gjøre det mer aktuelt for Høyre å regjere alene?

— Nei. Vår strategi om en bredest mulig regjering er uforandret, uavhengig av om det går opp eller ned på målinger.

— Hvordan vil du være som statsminister?

— Det er vanskelig å si før man har vært det. Men jeg vet at jeg er god til å ta beslutninger når jeg må. Jeg håper jeg er blitt flinkere til å tenke prosess, slik at blant annet standpunkter blir godt forankret. Så må jeg nok passe meg for ikke å legge meg for mye opp i andres arbeid. Og så er jeg veldig bevisst på Regjeringen må ha et felles prosjekt, vi må bestemme oss for hva som er viktigst. Og så vil jeg være synlig på områder som er viktige og bærende for Regjeringen.

— Hvordan synes du Jens Stoltenberg er som statsminister?

— Igjen så er det litt vanskelig å si, når man ikke er på «innsiden». Men jeg synes Jens er god når han er engasjert, når han har et prosjekt. Da er han sjarmerende og dyktig. Men når han skal fronte hestehandlene, kompromissene i Regjeringen, så blir det for mye autopilot og bruk av repeatknappen, med kritikk av opposisjonen.

Da kommer meldingen om at de har bevilget mer penger enn det Bondevik-regjeringen gjorde osv. Det er ikke mye visjonært. Jeg mener han er preget av at Regjeringen mangler viktige, felles prosjekter som han kan løfte frem.

— Hvilke saker vil du sette øverst på dagsordenen?

— I en turbulent internasjonal situasjon er vi opptatt av det langsiktige perspektivet; holde orden i norsk økonomi, sikre norsk konkurranseevne, bygge infrastruktur, forskning og utdanning samt mer trygghet i form av forebygging av kriminalitet og et kvalitetsløft i helsevesenet.

— Hvilke statsrådskandidater har du i Høyre?

— Tre år før et valg har jeg ikke tenkt verken å opphøye eller trampe på noen. Men vi har mange kjempegode kandidater.

— Merker du nå noen motstand mot deg i eget parti?

— Nei. Men nå er jeg så enkel at jeg ikke merket så mye av det i fjor heller, jeg.

— Er du redd for at det kan rakne?

— Det vil helt sikkert gå opp og ned, men så lenge vi holder på den kursen vi har staket ut, så tror jeg ikke det.

— Hadde du bestemt deg for å gå av etter valget i fjor, hvis valgresultatet ble dårlig?

— Ikke mentalt, men jeg hadde nok gjort det hvis det var nødvendig, f. eks hvis vi skulle ha endt på 10 prosent. Men mitt fokus var ikke der, mitt fokus var på å vinne. Hadde det ikke vært slik, hadde det kanskje heller ikke gått så bra.