— Vi vet at dårlig søvn og psykiske vansker henger tett sammen, og vi har flere metoder for å hjelpe både barn og voksne, sier psykologspesialist Mari Hysing til NTB.

Hun ønsker at flere som går til behandling i det psykiske helsevesenet skal få hjelp til å forbedre søvnmønsteret hvis de trenger det:

— Om det er søvnvansker som fører til de psykiske problemene eller om man får søvnproblemer som følge av depresjon og angst er egentlig ikke så sentralt. For dem som har både søvnvansker og psykiske vansker er det uansett et stort problem.

Risikofaktor

Denne uka møtes rundt 4.000 deltakere fra hele verden i Rogaland når de 25. Schizofrenidagene går av stabelen. Hysing skal snakke om søvnvansker hos barn og unge og følgene av disse, basert på egen forskning fra UniHelse i Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU).

Flere norske studier viser at kroniske søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for å bli sykmeldt og uføretrygdet. Søvnvansker påfører trolig samfunnet kostnader på 7-8 milliarder kroner årlig. Den siste folkehelsemeldingen peker på søvnproblemer som en av de største folkehelseutfordringene.

Impulskontroll

Til tross for all kunnskap om søvnens betydning, sliter svært mange ungdommer med å legge seg i tide og holde et fast søvnmønster. Litt slik som mange sliter med å spise sunt eller trene regelmessig:

— Det krever en del impulskontroll å gjøre det rette, selv om vi vet at det er det beste på lang sikt. Det er alltid mest fristende å gjøre det som er tilfredsstillende her og nå, forklarer Hysing.

En undersøkelse fra Bergen viste at ungdom mellom 16 og 19 år i gjennomsnitt bare sov 6 timer og 25 minutter per natt, enda de var klar over at det anbefalte er 8-9 timer.

Ond sirkel

Hysing påpeker at det var lettere å legge seg tidlig den gangen det kun var én TV-kanal der dagens sending var slutt klokka 23 og internett var et fremmedord:

— Slik hverdagen er nå må man ta et aktivt valg for å gå og legge seg.

Forskning viser også at skjermbruk rett før leggetid påvirker produksjonen av søvnhormonet melatonin, som påvirkes av lys.

— Mange føler seg ikke trøtte, de blir liggende våkne, og da øker risikoen for at tankene begynner å kverne. Så kommer bekymringen for nettopp det at man ikke klarer å sove. Da er det lett å komme inn i et destruktivt tankemønster. Lite søvn kan påvirke humøret dagen etter, noe som kan bli selvforsterkende over tid og lede til psykiske vansker, sier Hysing.

Kroniske søvnvansker, insomni, kan føles overveldende. Mange voksne nordmenn storforbrukere av sovemedisiner, til tross for faren for avhengighet og manglende effekt over tid. Kognitiv atferdsterapi er mer effektivt i det lange løp, mener Hysing.