Kvikksølvkonsentrasjonene i bunnslammet i Vågen overskrider det ekspertene kaller «akseptabel risiko for human helse». Nivåene av PCB og bly er også svært høye. En tiltaksplan som snart offentliggjøres, utpeker Vågen som prioritert område for giftopprydding. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland har ledet arbeidet med tiltaksplanen.

Skal Vågen bli kvitt miljøgift-problemet, må bunnsedimentene enten mudres eller tildekkes for alltid.

— Skatter kan gå tapt

Miljømyndighetenes delikate problem er at bunnen av Vågen er en uåpnet skattkiste for marinarkeologer. Derfor er Riksantikvaren koblet inn for om nødvendig å hindre at kulturhistoriske skatter forsvinner i dragsuget fra hypermoderne mudringsfartøyer eller tildekkes for godt.

— Hele Vågen ut til Skolten og Nordnespynten er definert som en del av middelalderbyen Bergen. Det finnes ikke et sted i Norge med så rike marin-arkeologiske kulturminner. Her har vært enestående ferdsel og aktivitet siden grunnleggelsen av Bergen, sier amanuensis Arild Marøy Hansen ved Bergens Sjøfartsmuseum.

Hittil har arkeologene bare pirket borti den delen av byhistorien som ligger begravd i mudderet på Vågen.

— Sportsdykkerklubben Boblen, som i samarbeid med Sjøfartsmuseet gjorde overflatiske undersøkelser mellom 1979 og 1981, hentet opp et overveldende materiale. Omfanget tok nesten pusten fra oss, sier Marøy Hansen.

Kanon fra 1580

Flere tusen gjenstander er stuet bort på museumsloftet. Marøy Hansen viser frem kassevis med krittpiper, hyller med trønderkeramikk, tranlamper, en amulettkrukke fra middelalderen og dusinvis av andre gjenstander.

Noen av funnene har fått plass i utstillingen på Sjøfartsmuseet, deriblant en støpejernskanon som trolig stammer fra rundt 1580 og som muligens havnet på Vågens bunn under slaget i 1665.

— Funnene har en bevaringsgrad som er oppsiktsvekkende. Bunnsedimentene i Vågen ser ut til å gi en god kjemisk beskyttelse for mange materialtyper, sier Marøy Hansen.

Derfor advarer Arild Marøy Hansen mot oppsuging av mudderet.

Tildekking aktuelt

— Det er selvsagt uaktuelt å bruke teknologi som suger opp alt fra gamle sykler til krukker, og deretter mauler det sammen, sier seniorrådgiver Håkon Kryvi, som er prosjektleder for tiltaksplanen som er laget på oppdrag av Statens forurensningstilsyn.

Marøy Hansen er ikke beroliget.

— Selv med moderne sugerør-teknologi risikerer vi at verdifullt kildemateriale kan gå tapt, sier han.

Dermed gjenstår tildekkings-alternativet. Både Kryvi og Arild Marøy Hansen ser problemer også med denne løsningen.

— Dekker vi til med grus, kan det historiske mønsteret bli forskjøvet, sier Kryvi.

— Gjenstander med sprekkdannelser kan bli knust, supplerer Marøy Hansen.

- Kjempedilemma

Anslått prislapp for 40 cm lag med løsmasse på Vågens bunn er 26 millioner kroner. På toppen av dette kommer erosjonssikring og geotekniske undersøkelser.

Både amanuensis Marøy Hansen og prosjektleder Kryvi mener det må gjennomføres undersøkelser for å teste ut om giftopprydding i det hele tatt lar seg kombinere med bevaringshensyn.

— Vi har aldri vært borti denne problemstillingen før, sier Marøy Hansen.

— Er det ikke like greit å la miljøgiften ligge, som et kulturhistorisk minne over 1900-tallets miljøsynder?

— Kanskje en kvadratmeter, smiler Kryvi.

Han forstår at Sjøfartsmuseet og Riksantikvaren kjemper for bevaring av de marine kulturminnene.

— Vi er havnet i et kjempeinteressant dilemma. Vårt oppdrag har vært å skaffe informasjon om miljøgift-situasjonen og presentere forslag til løsninger. Nå bør Bergen kommune og Statens forurensningstilsyn videreføre arbeidet og trekke sine konklusjoner om hva som bør gjøres, sier Kryvi.

Til syvende og sist kan Riksantikvaren stanse hele prosjektet.

— Håpet er at vi kan slå to fluer i en smekk, at vi både sikrer de kulturhistoriske verdiene og samtidig får fjernet miljøgiftene. Vågen kan kanskje bli åsted for et pilotprosjekt der vi oppnår begge deler, sier Kryvi.