Direktivet som skal sikre fri flyt også av tjenester i EUs indre marked skulle etter planen bli vedtatt i år, og settes ut i livet i 2007. Men den timeplanen har sprukket for lengst.

Bakgrunnen for direktivet er at EU-kommisjonen mener det er mye å hente ved å sørge for skikkelig konkurranse over landegrensene i tjenestesektoren, som er sterkt voksende i hele Europa.

Akkurat nå ligger det til behandling i Europaparlamentet. Så langt har parlamentarikerne kommet opp med 1524 endringsforslag, noe som ikke akkurat vitner om bred enighet.

Strid om prinsipper

Det er særlig det såkalte «opprinnelsesland-prinsippet» som er omstridt. Kommisjonen legger opp til at en tjenesteyter som er godkjent i sitt hjemland, også fritt skal kunne tilby sine tjenester i alle andre EU-land, uten ytterligere kontroll eller godkjenning. Dette har skapt frykt for sosial dumping og problemer med å styre store tjenestesektorer.

En kilde som kjenner prosessen i EU-parlamentet godt, sier at denne delen av forslaget ligger an til å bli myket opp, kanskje med et mer fleksibelt system for gjensidig anerkjennelse landene imellom.

Også spørsmålet om helsevesenet bør inkluderes i direktivet er omstridt og kan ende med større endringer.

Fransk skepsis

Frankrikes president Jacques Chirac krevde i vår at hele direktivet blir trukket tilbake. Han var da under sterkt press i forkant av Frankrikes folkeavstemning om EU-grunnloven. Der ble Bolkestein-direktivet, oppkalt etter EU-kommissær Frits Bolkestein, omdøpt til «Frankenstein-direktivet» og brukt for alt det var verdt av nei-siden. Også Tysklands kansler Gerhard Schröder støttet mye av den franske kritikken.

Men det er verdt å merke seg at ett eller to medlemsland ikke kan blokkere saken ved å legge ned veto.

Langt frem

Når EU-parlamentet har sagt sitt i slutten av oktober, går saken videre til EUs råd, der de nasjonale regjeringene skal tenke, diskutere og deretter votere. Det skjer tidligst langt uti neste år. Så går saken tilbake til EU-parlamentet for en ny runde der. Og skal det til slutt bli noe direktiv, må EU-parlamentet og EUs råd komme til en enighet.

Med andre ord: Tiden går. Og det er først når regelverket er endelig vedtatt i EU at Norge har muligheten for å takke nei til hele direktivet. En rød-grønn regjering har altså god tid til å tenke seg om.