Ingen vakt, ingen sperring og åpne porter. Vaktholdet sviktet i det nye Regjeringskvartalet R 6 i ukene før terrorbomben. Hvem som helst kunne gå rett inn i nybygget, som åpnes til neste år.

Dokumenter Aftenposten har fått innsyn, viser til dels alvorlig svikt i sikkerhetsrutinene i Regjeringskvartalet. 30. juni 2011 — tre uker før terrorbomben eksploderte - praktiserte regjeringen en uvanlig form for åpenhet.

Stikk i strid med grunnleggende sikkerhetsregler kunne uvedkommende gå uforstyrret rett gjennom hele det nye Regjeringskvartalet fra Keysers gate til Teatergaten, som skal stå ferdig neste år. Dermed økte faren for innbrudd.

«Kunne gå uhindret»

Dette kommer frem i en rapport fra en streifvakt fra Departementenes servicesenter, som til sin forbauselse oppdaget at det var fritt frem for å spasere inn.

«På rutinemessig utvendig runde 30.6.11 ble inngangen til R6 fra Keysers gate funnet åpen, og man kunne uhindret gå igjennom hele bygget og ut mot Teatergaten», skrev vaktlederen i Sikkerhetstjenesteavdelingen i DSS.

Det ble overlatt til byggeleder å følge opp saken. I en e-post etter hendelsen skriver byggelederen at man «minner nok en gang om at det er K201 som har det totale ansvaret for skallsikringen av byggeplass og ber om at dere innskjerper rutiner slik at slike hendelser ikke skjer igjen».

Millionsprekk

Det nye regjeringsbygget R 6 skal stå klart i juni 2012. Svikt i planlegging, dårlig organisering og kravene til rehabilitering av verneverdige bygninger førte til at de nye kontorene ble 100 millioner kroner dyrere enn planlagt.

Sluttsummen blir nesten en milliard kroner.

I fjor måtte Statsbygg skifte ut arkitektene. De nye kontorene blir arbeidsplassen til miljøvernminister Erik Solheim og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og deres medarbeidere.

Mange sikkerhetsbrudd

Aftenposten skrev i dag at det ble rapportert om en rekke grove sikkerhetsbrudd i Regjeringskvartalet i 2009, 2010 og frem til 22. juli 2011. I denne perioden ble meldinger om til sammen 23 hendelser i departementene sendt til Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Men det reelle sikkerhetsbrudd er mye høyere. De fleste hendelsene blir nemlig aldri rapportert til NSM.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet kan heller ikke svare nøyaktig på hvor mange hendelser som er fulgt opp. Både sikkerhetsloven og arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgivere har et systematisk sikkerhetsarbeid for å sikre medarbeidernes liv og helse.

Aftenposten skrev i dag om hva som gikk galt under en falsk bombealarm i Grubbegaten, ett år før terrorangrepet. Til tross for manglende evakuering, åpne dører og svak varsling, ble denne hendelsen aldri rapportert til NSM.

En rekke brev og rapporter de siste årene har på ulike måter advart mot svakheter i sikkerhetskulturen i Regjeringskvartalet. Etter 22. juli kommer det nå en rekke tiltak for å "forbedre sikkerheten" for statsrådene og deres medarbeidere.